FFI-forsker Thomas Hegghammer har skrevet den første dyptpløyende biografien om Abdallah Azzam, en av de mest innflytelsesrike ideologene bak internasjonal jihad – hellig krig.
Det er september 2006, og Hegghammer befinner seg i Amman i Jordan. I hendene holder han jakken den palestinske ideologen Abdallah Azzam hadde på seg da han ble myrdet 17 år tidligere.
– Jeg var i Syria for å intervjue Hudhayfa, Azzams eldste gjenlevende sønn i forbindelse med min doktorgradsavhandling om Jihadisme i Saudiarabia. Etter middag i familiens hus gikk Hudhayfa i et annet rom for å hente noe han ville vise meg, forteller Hegghammer.
Der og da forsto Hegghammer at den neste boken hans måtte handle om jakkens eier.
I boken forteller Hegghammer om Azzams bemerkelsesverdige reise fra oppveksten i en landsby på Vestbredden, via flukten til Jordan etter seksdagerskrigen, til livet som ideologisk leder på slagmarken i Afghanistan.
– Jeg kom over Azzams navn første gang sommeren 2001, da jeg var «lærling» med sommerjobb ved FFI. Jeg hadde fått i oppdrag å sette meg inn i Osama Bin Ladens bakgrunn. Etter hvert som jeg fordypet meg i jihadistisk litteratur, tekst og filmer vokste mappen om Azzam seg iøyenfallende stor, sier Hegghammer
– Hvorfor er Azzam så viktig?
– Han var primus motor bak mobiliseringen av arabiske fremmedkrigere i Afghanistan på 80-tallet. Dette miljøet ble i sin tur arnestedet for al-Qaida og andre jihadistgrupper. Han er også en av de mest innflytelsesrike ideologene i jihadismens historie. Azzam var blant annet den første religiøst lærde som argumenterte for at det å bli fremmedkriger er en individuell, religiøs plikt. Det hadde stor betydning for rekrutteringen av fremmedkrigere, ikke bare til Afghanistan på 1980-tallet, men også til senere konflikter. Flere norske syriafarere i nyere tid var direkte inspirert av Azzams bøker.
The Caravan er ikke bare en biogafi om Azzam. Den tar også for seg det Hegghammer mener er de bakenforliggende årsakene til global jihadisme.
– Til syvende og sist ligger årsaken til at jihadismen ble et globalt fenomen i lokal undertrykkelse. Azzams historie er et godt eksempel på den dynamikken, mener Hegghammer.
– Seksdagerskrigen gjorde Azzam statsløs. Hadde ikke den funnet sted, ville Azzam sannsynligvis tilbrakt et fredelig liv som en religiøs leder eller dommer i sin hjemby i Palestina, mener Hegghammer.
Etter seksdagerskrigen dro Azzam til Jordan for å kjempe mot Israel derfra, sammen med Fedayin-geriljaen. Men etter at myndighetene i Jordan slo ned geriljagruppen, mistet han troen på at Israel kunne bekjempes fra utsiden med paramilitære grupper.
– Azzam så nasjonalstatene i den muslimske verden som korrupte og kunstige enheter som burde islamiseres og deretter slås sammen til et islamsk kalifat. Da ulike omstendigheter etter hvert førte Azzam til Afghanistan, så han på Afghanistan som første del i et større prosjekt for å bygge en sterk muslimsk hær som kunne frigjøre Jerusalem.
