Stortinget bevilget 50 millioner kroner ekstra til bredbånd i Nordland i Revidert Nasjonalbudsjett (RNB).
– Fordelingen viser at Nordland er et av fylkene som kommer best ut med i overkant av 30 millioner fra ordinære bevilgningen samt RNB. Dette er god distriktspolitikk i praksis, sier gruppeleder for Høyre, Beate Bø Nilsen.
– Det er en kjensgjerning at mange bedrifter og privatpersoner i grisgrendte strøk i Nordland har problemer med for dårlig internettforbindelse. Tilgang til bredbånd bidrar til arbeidsplasser, verdiskaping, en enklere hverdag, og er viktig for at man skal kunne ta del i samfunnet. Målet er at hele fylket skal få mulighet for tilknytning til bredbånd. Det er faktisk noe hvite flekker enda på «breibåndkartet. Derfor er det gledelig at regjeringen tildeler Nordland fylkeskommune betydelige mer midler slik at vi kan tildele til flere prosjekter, sier gruppeleder for KrF Arve Knutsen
Regjeringen har fått fart på utbyggingen av bredbånd i hele landet. Internasjonale rangeringer viser at Norge ligger svært langt fremme når det gjelder tilbud og bruk av bredbånd og internett. Nesten alle landets husstander har i dag mulighet til å få bredbånd med en grunnleggende hastighet som er god nok til å lese aviser, bruke e-post og offentlige portaler.
Også for det svært raske bredbåndet er det skjedd en formidabel utvikling. I 2018 hadde hele 82 prosent av norske husstander tilbud om 100 Mbit/s bredbånd, mot bare 63 prosent i 2013. Den markedsbaserte politikken, hvor det er private bredbåndaktører som i hovedsak står for utbyggingen og finansieringen av bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år og er svært vellykket, sier gruppeleder for FrP Richard Dagsvik. Kommersielle aktører bygger bredbånd i høyt tempo. Fra 2017 til 2018 fikk cirka 180 000 flere husstander tilbud om fiberbredbånd.
For mobilt bredbånd har kraftig 4G-utbygging de siste årene gjort at 97 prosent av husstandene estimeres å ha innendørs 4G-dekning ifølge siste dekningsrapport. De kommersielle aktørene bygger ut bredbånd der det er lønnsomt. Enkelte steder er det imidlertid ikke grunnlag for kommersielle investeringer, og derfor har staten gjennomført tiltak som skal legge til rette for utbygging også i disse områdene.
– I revidert nasjonalbudsjett vedtok Stortinget å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av bredbåndstilskuddet. Det vil gi et samlet bredbåndstilskudd på om lag 250 millioner kroner i 2019, 100 millioner kroner mer enn i 2018. Ekstrabevilgningen i revidert nasjonalbudsjett skal blant annet bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke finnes et annet tilbud eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag, sier fylkestingsrepresentant i Venstre Arne Ivar Mikalsen.
Bredbåndsmidlene fordeles til fylkeskommunene ut fra en fordelingsnøkkel som skal gi en større andel til de fylkeskommunene som trenger midlene mest.
Basert på erfaringstall for 2018, kan vi anslå at de 50 millionene ekstra i RNB vil bety rundt ca. 5000 tilknytninger og en mulighet for at bevilgningen kan utløse midler opp til 5 ganger beløpet, altså 250 millioner kroner, men dette avhenger av blant annet vilje til lokal medfinansiering. De statlige tilskuddene har bidratt til å utløse betydelig støtte fra kommuner og fylkeskommuner, tilsammen 180 millioner kroner i 2018. I tillegg utgjør private finansielle bidrag 98 millioner kroner og lokal egeninnsats rundt 43 millioner kroner. Med samlede finansielle bidrag og verdi av egeninnsats på tilsammen ca. 471 millioner kroner har prosjektene blitt interessante for kommersielle utbyggere. Det er antatt at disse vil bidra med 380 millioner kroner, slik at bredbåndsprosjekter for over 850 millioner kroner kan realiseres de nærmeste årene.
