LESERINNLEGG: Viktige kulturminner i Henningsvær

fisk sjark lofoten

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med kulturminnevern.


Av Simen Bjørgen, direktør for Kulturminnefondet.

I Kulturminnefondet skal vi, i nært samarbeid med eierne av kulturminnene, legge til rette for fremtidig bruk.

Henningsvær er en suksesshistorie når det gjelder å ta vare på, samt bruke kulturminnene som finnes der. Dette er et levende lokalsamfunn og et attraktivt reisemål for besøkende fra både inn og utland. Faktisk kommer halvparten av besøkende til Henningsvær nettopp på grunn av kulturmiljøet der.  

Kulturminnefondet har gitt støtte til eiere som vil sette i stand sine privateide kulturminner i Henningsvær. Her har vi gode eksempler på prosjekter hvor godt bevaringsarbeid også legger til rette for bruk og næring. Trevarefabrikken, har gjennom fire gründere blitt et unikt møtested med den årlige Trevarefesten som et høydepunkt. Den forfalne Kaviarfabrikken har blitt et særegent galleri til glede for lokalbefolkningen og tilreisende. På Engelskmannsbrygga er det nå glassblåserverksted og det produseres keramikk inspirert av den vakre naturen i Lofoten. Henningsvær er derfor et godt eksempel på et lokalsamfunn som lar kulturminner og næringsutvikling vandre hånd i hånd.

Les også:  Kystvakten tester arktisk drone fra Andøya

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet stod til forfall da engasjerte eiere tok fatt på jobben med restaurering. Et kulturminne i bruk er mer nyttig i samfunnet enn et som står ubrukt. Flere av de tidligere forfalne kulturminnene har i dag en nytte i næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, museer og til utstillinger. Denne nytten er først og fremst til den private eieren, som har et bedre økonomisk grunnlag for å ta vare på kulturminnet i fremtiden, men det er også til nytte for besøkende og samfunnet.

Les også:  Nordlendingers beste triks for å unngå trening

Bevaringsarbeidet som er gjort i Henningsvær gjør at tidligere tider formidles gjennom den nye bruken. Dette legger også til rette for lokalsamfunnets fremtid. Restaureringen gir store virkninger lokalt da det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører det til økt aktivitet hos andre leverandører, som regnskapsførere, bensinstasjoner og butikker. Det tradisjonelle håndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og dermed bedre kulturminnevern.

Les også:  Brakvalg for Senterpartiet i Nordland

Dugnad føles meningsfylt og gir et sterkere eierskap til kulturminner. Samhold og sosial tilknytning øker kunnskapen om de lokale kulturskattene, og er positivt for folkehelsen. Godt kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Den økonomiske rammen som årlig bevilges over statsbudsjettet til bevaring av privateide kulturminner har de siste årene fått en historisk økning. Men, færre og færre kulturminner reddes i dag av paragrafer i Norges lover. Desto flere reddes derfor av eierens engasjement og vilje. Det nære samarbeidet med eierne er derfor Kulturminnefondet viktigste strategi. På denne måten, vil flere og flere kulturminner tatt vare på, ikke bare for å berges, men også for å brukes inn i framtida.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.