Større fart, flere båter, men mindre kunnskap. Nå ønsker Redningsselskapet at regjeringen ser på innføringen av et eget kompetansebevis for førere av raske båter.
Av Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet og Pål Virik Nilsen, fagansvarlig fritidsbåt i Redningsselskapet.
Livet på sjøen handler i økende grad om fart. Båtene blir større og raskere, og mange ser gleder og utfordringer i fart. Vi ser også den, og det er heller ikke forbud mot fart dette skal handle om.
Denne uken startet Stortinget behandling av stortingsmeldingen «Samhandling for betre sjøtryggleik». De foreslåtte tiltakene er mange og gode. Vi i Redningsselskapet savner likevel flere effektive tiltak som øker tryggheten og reduserer farene for ulykker med fritidsbåter ytterligere. Et viktig tiltak vil være at regjeringen følger opp anbefalinger om å utrede et høyhastighetsbevis for fritidsfartøy som kan kjøres i mer en 40 knop.
Redningsselskapet setter stor pris på raske redningsskøyter, men for oss handler fart om å øke vår evne til å hjelpe folk i nød. Vi kan og vet at det å manøvrere raske båter setter båtfører og mannskap på prøve. Derfor gjennomgår også våre frivillige og faste mannskaper en grundig opplæring og utdanning for å kunne utføre sine jobber på sjøen. Hos oss kalles det hurtigbåttrening, og vi har hele tiden stort fokus på opplæring, trening og sertifisering. Rundt oss på sjøen suser folk rundt i både 40 og 50 knop uten noen form for praktisk kompetanse eller opplæring i den potensielt meget farlige redskapen de faktisk befinner seg i.
Denne problemstillingen opptar båtfolket. Både Sakkyndig råd for fritidsfartøy, og våre 90 000 medlemmer er med på at å øke kompetansen blant de som kjører raske båter på sjøen er et viktig satsingsområde for å redusere antallet ulykker og alvorlige hendelser på sjøen. Av 11000 svar fra våre medlemmer utført våren 2019, svarer 82 prosent at de er for at et slikt bevis utredes. I samme undersøkelsen mener hele 85 prosent at teori bør knyttes opp til en praktisk Derfor mener vi i Redningsselskapet at det er å ta båtfolket på alvor når vi nå ber regjeringen sette i gang utredningen av et høyhastighetsbevis, eller sertifikat, rettet mot fritidsbåtfolket.
Vi har i dag cirka 900 000 fritidsbåter med smått og stort i Norge ifølge Båtlivundersøkelsen fra 2017. Samme undersøkelse forteller at det er solgt over 10 000 vannscootere i Norge. Alle disse har et fartspotensiale på over 40 knop. Vi kan lese ut av tallene fra vårt eget Småbåtregister at antallet båter med større motorer har vært kraftig økende det siste tiåret. Dette bør politikerne ta på alvor. Kunnskap og kompetanse øker gleden ved å være på sjøen. Kunnskap om hva du driver med øker tryggheten for alle. Sjøen er regulert gjennom Sjøveisreglene. Problemet i dag er for få kan disse og at det ikke finnes noen reguleringer utover kravet til en teoretisk båtførerprøve for de som er født etter 1. januar 1980. Det betyr at veldig mange båtbrukere ikke har eller behøver noen form for kunnskap eller kompetanse for å føre en båt med flere tusen hestekrefter og opp til 15 meter. Bare for å eksemplifisere. En båt kommer i høy fart fra venstre. Vet jeg som befinner meg i min dagsturbåt at båtføreren som kommer på kryssende kurs da har kunnskap om vikepliktsregelen som også gjelder på sjøen? Svaret kan være nei, fordi det ikke finnes nok krav til realkompetanse eller opplæring. Dette skaper unødvendige og farlige situasjoner. Det kan føre til unødvendig tap av menneskeliv, og flere føler usikkerhet ved å oppholde seg i båt. Sjøen er et fantastisk sted for hygge og sosialt samvær. Men det moderne båtlivet krever også mer av oss. Båtlivet forandrer seg, men det er over 10 år siden noe har skjedd med kravene til opplæring.
Obligatorisk båtførerbevis ble innført i 2009. Alle født etter 1980 må ha denne teoretiske prøven, men fortsatt kreves ingen praktisk erfaring eller opplæring. I den store rapporten om sikkerhet i fritidsbåt som ble lagt frem våren 2012 konkluderte et bredt sammensatt utvalg at et eget høyhastighetsbevis vil være en av flere tiltak som vil kunne redusere de farlige ulykkene på sjøen betraktelig. Dessverre ble få av de foreslåtte sikkerhetstiltakene fulgt opp politisk. Det har den nåværende regjering en mulighet til å gjøre noe med. Vi fikk vestpåbudet i 2015. Det er fortsatt for mange uten vest som drukner, men vi ser at flere bruker vest, og sammen med kraftig vekst i båtlivet håper og tror vi at tallet for drukninger fra fritidsbåt vil fortsette å synke. Læringen av dette, og som bør få betydning for temaet vi her diskuterer, er altså at reguleringer hjelper uten at dette påvirker gleden ved å være på sjøen.
Siden 2015 har vi reddet 125 mennesker fra å drukne, og vi har assistert over 100 000 mennesker som behøvde vår hjelp. Våre sjøfolk kan og vet det meste om hvordan det står til der ute. De loggfører og rapporterer daglig om alt som Redningsselskapet er involvert i av små og store hendelser. Felles for oss alle er at vi ser behovet for økt kompetanse og at kunnskap gjør sjøen til et tryggere sted å være og båtlivet hyggeligere. Derfor krever vi nå politisk handling for at ingen skal drukne og at regjeringen følger opp sin egen visjon om nulltoleranse for dødsulykker på sjøen. Opplæringskrav til å føre båt som kan kjøre raskere enn 40 knop er derfor et godt og riktig tiltak.
