Natt til 31. juli 2009 grunnstøtte MV Full City ved Langesund. Det utløste den største oljevernaksjonene hittil i Norge, med tanke på innsats og kostnader. Hva var det egentlig som skjedde? Og hvordan er oljevernberedskapen styrket siden da?
Av: Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i Kystverket.
Fredag morgen, 31. juli, våknet folk i Langesund til et syn jeg tror mange vil huske lenge. Det flotte og kjære friluftsområdet Krogshavn var tilgriset med tykke lag av tung bunkersolje. Ute på Såstein sto MV Full City på grunn med omfattende skrogskader.
Dette er noe vi ikke vil skal skje, og som Kystverket gjennom en rekke tiltak har redusert sannsynligheten for at vil skje igjen. Erfaringene fra «Full City» har gjort at oljevernberedskapen i dag er styrket på en rekke områder.
Store ressurser i sving
Hovedredningssentralen ledet arbeidet med å berge mannskapet fra «Full City». Da situasjonen for mannskapet var avklart iverksatte Kystverket en statlig ledet oljevernaksjon. Store materiellressurser fra private aktører, kommune og stat ble mobilisert. Fartøyer med oljevernutstyr fra Kystvakten, Kystverket, Den Svenske Kustbevakningen og private aktører kom til. I tillegg skaffet overvåkningsfly og helikopter oversikt fra luften.
De interkommunale utvalgene mot akutt forurensing (IUA) i Telemark, Vestfold og Aust-Agder ble mobilisert, mens IUA Østfold, Vest-Agder og Kristiansand var forberedt på å iverksette tiltak. Foruten kommunale mannskaper bistod Sivilforsvaret og Heimevernet sammen med frivillige fra WWF. Utstyr fra de statlige oljeverndepot sammen med Kystverkets innsatsmannskap fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør ble benyttet. I alt var flere titalls store og små fartøyer i sving, sammen med flere hundre mannskaper som ryddet i strandsonen.
Da «Full City» grunnstøtte var det totalt 1154 tonn olje om bord. Utslippet medførte oljeforurensning på cirka 200 forskjellige steder fra Stavern til Lillesand. Blant annet ble 37 vernede natur- og fugleområder, samt en rekke friluftsområder og private eiendommer tilsølt av olje. Mer enn 2000 sjøfugl døde som en direkte konsekvens av hendelsen. Etter stor innsats fra alle aktørene som bidro under oljevernaksjonen fremstår Krogshavn, og de andre områdene som ble påvirket av oljeutslippet, i dag igjen som flotte naturområder som befolkningen kan glede seg over og benytte som før hendelsen.
Hva er status for oljevernberedskapen i Norge, ti år senere?
Siden 2009 har vi gjennomført en rekke tiltak for å styrke oljevernberedskapen i Norge. Vi har etablert en Nasjonal plan for beredskap mot akutt forurensning. Videre er det utarbeidet veiledninger om organisering av aksjonsledelse, og administrative rutiner som skal dokumentere kravet til den som er ansvarlige for forurensning. Vi har også fått på plass enveileder for håndtering av oljeforurensning i miljøsårbare områder, spesielt med tanke på styrket beredskap i de marine nasjonalparkene og verneområdene, og det er utarbeidet en rekke praktiske veiledere for opprydning og valg av metoder, og bruk av utstyr.
Det internasjonale oljevernsamarbeidet har blitt enda viktigere, og er styrket på flere områder. I 2017 ledet Kystverket en stor øvelse utenfor Langesund med et scenario som inkluderte både stort oljeutslipp og stort kjemikalieutslipp. Deltagerne var fra Norge, Sverige, Danmark, Island, Tyskland og EU. Øvelsen ble gjennomført med økonomisk støtte fra EU, og ett av målene for øvelsen var å styrke rutinene for internasjonal bistand ved store akutte forurensningshendelser.
På utstyrs- og kompetansesiden har det skjedd store fornyelser som har gitt kortere responstider og mer tilgjengelige fartøyer.
- Kystverket har fått fem nye fartøyer med gode oljevernkapasiteter, og både Kystvaktens og våre egne fartøyer er utstyrt med sensorer som gjør oljevernaksjoner i mørke og dårlig sikt mulig.
- Kystverket har inngått beredskapsavtaler med 35 fartøy for slep av oljelenser. I tillegg er det etablert et system for hurtig innringing av en havarist for å begrense spredning på 12 av Kystverkets losbåtstasjoner og fire av Redningsselskapets stasjoner.
- Det er anskaffet nytt oljevernutstyr til Kystverkets 15 oljeverndepot og til 22 IUA langs kysten, og det pågår en optimalisering av logistikkløsningene for å forenkle mobiliseringen av utstyret.
- Vi har fokus på kurs og øvelser og kompetanseheving/-vedlikehold. I fjor ble det for eksempel gjennomført spesialisert vintertreningen for Kystverkets innsatsmannskaper.
- Vi driver målrettet teknologiutvikling, og samarbeider tett med oljeindustrien og andre land for å legge til rette for videreutvikling av utstyr og metoder for oljevern.
Kan dette skje igjen?
Hvert år skjer det rundt 70 grunnstøtinger som følge av skipstrafikk langs norskekysten. De fleste av disse involverer små fartøyer, og resulterer ikke i forurensning. Inngripen med beredskapsressurser fra Redningsselskapet, Kystvakten, Kystverket og andre bidrar også til å forhindre en uønsket hendelse i å utvikle seg. Men; at ulykker kan skje viser kollisjonen mellom KNM Helge Ingstad og Sola TS, samt grunnstøtingen til MV Northguider. Hva som hadde skjedd hvis Viking Sky hadde grunnstøtt kan vi bare spekulere i.
Forebygging er det viktigste beredskapstiltaket. Etablering av seilingsleder utenfor kysten, slepeberedskap og forbedret overvåking av trafikken fra Kystverkets sjøtrafikksentraler er tiltak som har bidratt til å redusere risikoen for slike hendelser. Losplikt, tiltak for å forbedre innseiling til havner og generell overvåking bidrar til å redusere risiko for skipstrafikken som går til og fra norske havner.
Uansett hvor mye vekt som legges på forebygging vil uhell og uønskede hendelser fremdeles skje. Derfor må vi som kyststat være så godt forberedt som mulig. Vi gjorde oss mange erfaringene i forbindelse med Full City, og vi har fokus på kontinuerlig forbedring. Sammen med en rekke tiltak som er iverksatt gjør dette at vi i dag bedre forberedt enn vi var for ti år siden.
