I 2016 fikk det lokale selvstyret grunnlovsfestet status. Det har ironisk nok gitt mindre lokalt selvstyre.
Av Ida Pinnerød, ordfører i Bodø kommune (Ap) og Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo kommune (Ap).
Lokalvalget i 2019 endte med rødgrønt flertall i de fleste kommuner og fylkeskommuner. De borgerlige partiene klarte knapt å få 50 ordførere og fylkesordførere.
Vi skjønner at de gjerne ville hatt flere.
Men i stedet for å ta opp kampen lokalt og bygge opp troverdige politiske alternativer, flytter regjeringen stadig flere oppgaver fra kommunene til staten. Erna Solberg har vist seg å være en usedvanlig dårlig taper. I løpet av de siste månedene har mer og mer av det som før var kommunenes ansvar blitt statliggjort.
Det groveste eksempelet på statliggjøring er forslaget om å frata fylkeskommunene mulighet til å bestemme inntaksordning til videregående skole selv. Regjeringen vil i stedet ta skolevalget på vegne av fylkene og elevene, og har sendt på høring et forslag om å innføre en karakterbasert inntaksmodell i alle fylker, uavhengig av geografi og skolestruktur.
Inntaksmodellen har regjeringen gitt det sleipe navnet «fritt skolevalg». Det er sleipt fordi skolevalget i realiteten bare er fritt for elever med de beste karakterene. Elever som har dårligst skoleresultater, og som dermed står i fare for å falle fra skoleløpet, får ikke mulighet til å velge. I stedet kan konsekvensen bli lange reiseveier og en hverdag på internat.
Fylkeskommunene og lærerorganisasjonene har protestert mot forslaget. Men regjeringen klarte ikke engang å vente til sin egen høringsfrist før de gikk ut og sa at de kom til å innføre karakterbasert inntak til videregående skoler i alle fylker uansett. Lokaldemokratiet var ikke så viktig likevel.
Den samme statliggjøring har vi sett i saker om godkjenning av private skoler. For det første vil ikke regjeringen gi kommunene vetorett til å si nei til nye private skoler. De har i stedet gitt kommunene plikt til å overføre penger fra kommunebudsjettet hver gang staten godkjenner en ny privatskole i kommunen. Og fører privatskolen til at det blir ledige skoleplasser ved kommunens egne skoler, er det kommunen som må legge ned og si opp ansatte.
For det andre godkjenner regjeringen langt flere privatskoler enn det kommunene sier ja til. Aftenposten har avdekket at kunnskapsministeren i 60 prosent av tilfellene har omgjort er Utdanningsdirektoratets avslag på søknad om opprettelse av privatskole. Nå har antall elever ved private skoler i Norge passert 40 000. I Bergen er hver tredje videregående skole en privatskole.
Det er ikke bare i skolepolitikken regjeringen velger å frata kommuner og fylkeskommuner makt og overføre den til staten og regjeringen. Staten har redusert kommunes mulighet til selv å bestemme nivået på eiendomsskatten. Dermed blir det mindre handlingsrom til investeringer i skole og eldreomsorg og til å ta den politiske debatten om eiendomsskatt lokalt.
Videre legger regjeringen ned kemner og skatteoppkreving i kommunene fra 1. juni 2020 og overfører oppgaven til staten. Det gjøres selv om de kommunale kemnerne har vist seg å være mer effektive enn den statlige Skatteetaten, som nå skal overta oppgaven.
Staten overtar også eldreomsorgen i stadig flere kommuner, og FrP lover å bruke sin nye vipperolle i Stortinget for at staten skal ta over mer av eldreomsorgen.
Også i samferdselspolitikken tar staten oppgaver fra kommunene. Dersom regjeringens bompengepakke står seg, skal staten inn og bestemme over samferdselspolitikk som tidligere var et lokalt anliggende.
I 2016 fikk det lokale selvstyret grunnlovsfestet status. «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggende gjennom lokale folkevalgte organer», står det i grunnloven. Grunnlovsfestingen har ironisk nok betydd mindre lokalt selvstyre, ikke mer.
Kommunalministere har tradisjonelt stått opp for det lokale selvstyret. Den tradisjonen er brutt med denne regjeringen. Det kan virke som om Norge egentlig ikke har en kommunalminister lenger. For i stedet for å ta pulsen på hva som skjer i den hverdagslige verden ute i kommunene, tilsidesetter regjeringen lokaldemokratiet for å gi seg selv mer makt.
Statliggjøring forandrer Norge slik vi kjenner landet vårt. Vi har vært og bør fortsette å være et land der beslutninger tas tettest mulig på innbyggerne, ikke lengst mulig fra.
