LESERINNLEGG: Klart for skatterazzia

penger

I år har Skatteetaten fått en ny og vidtgående hjemmel for tvang ved skattekontroller. Den skulle i utgangspunktet være myntet på alvorlige tilfeller av svart arbeid og svart økonomi. Slik den lyder kan den anvendes i et stort antall skattesaker.


Fra 1. juni i år kan skattemyndighetene ved tvang kreve adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler mv. for å søke etter bevis i skattesaker. De kan også kreve adgang til bolig og hos tredjemann når det er særlig grunn til å anta at bevis oppbevares der. Formålet er at skattemyndighetene skal bli i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteunndragelser. Lista for å ta i bruk denne type kontrollmiddel er lagt svært lavt. Det er skattemyndighetene selv som har hatt til oppgave å utforme reglene, og Finansdepartementet har ikke nedsatt noe balansert utvalg til å foreslå det nye regelverket. Finansdepartementet er i gang med å lage nærmere forskrifter til bestemmelsen.

I utgangspunktet er det den skattepliktige selv som har plikt til å gi skattemyndighetene opplysninger som kan ha betydning for egen skatteplikt. Skattemyndighetene har hatt adgang til å foreta kontrollundersøkelser hos den skattepliktige, og enkelte tredjeparter som er opplysningspliktige etter loven. Regelverket har imidlertid ikke gitt skattemyndighetene noen tvangshjemmel til å kreve utlevert opplysninger eller adgang til lokaler dersom noen har nektet. Myndighetene har først kunnet bruke tvang i tilfeller der sakene er etterforsket som straffesaker. I slike tilfeller kan politiet innhente opplysninger eller foreta ransakninger og beslag.

Les også:  Frelsesarmeen: Solid støtte til julegryta, men flere ber om hjelp

De nye reglene gir skattemyndighetene selv tvangshjemmel. Skattemyndighetene kan forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og det ansees nødvendig. Skattemyndighetene kan også ta med seg kopi av dokumenter og annen informasjon, som kan ha betydning som bevis for nærmere undersøkelser, samt originaldokumenter med særskilt bevisverdi. I praksis er det vel først og fremst speilkopiering av harddisker og server som er mest aktuelt, samt eventuelle notater fra skrivebordsskuffen. Skattemyndighetene kan kreve bistand fra politiet i dette arbeidet og politiet skal alltid være med ved bevissikring i bolig.

Vilkåret for å kunne foreta denne typen bevissikring er at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger overtredelse av tilleggsskattereglene. Problemet med dette er at tilleggsskatt i utgangspunktet ilegges på objektivt grunnlag. Forutsetningen er bare at det er gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger» til skattemyndighetene som kan føre til skattemessige fordeler. At opplysningene er ufullstendige er et vilkår som nær sagt alltid vil foreligge.

Les også:  Uvanlig svak prisøkning på mat i januar

Tilleggsskatt skal likevel ikke ilegges når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Etter de nye reglene er det tingretten som skal prøve om det er adgang til bevissikring. Hvis det er fare for bevisforspillelse, kan beslutningen treffes uten at den som avgjørelsen rammer gis adgang til å uttale seg. Dette vil antakelig være normaltilfellet. At det er «rimelig grunn til å anta», at det er gitt ufullstendige opplysninger er neppe heller en begrensning av betydning. Det er ikke nødvendig med 50% sannsynlighetsovervekt for lovbrudd. Det er nok at myndighetene har indiksjoner.

Det er enkelte begrensninger i hvilke typer dokumenter o.l. det kan tas beslag i. Taushetsbelagte opplysninger, f. eks. korrespondanse med advokat er i utgangspunktet unntatt. Det er litt uklart for meg hvordan dette skal praktiseres der man speilkopierer all datainformasjon hos bedriften. Regelen gir ingen åpninger for å være tilstede ved gjennomgang av informasjonen for å luke ut taushetsbelagte opplysninger, slik man kan ved beslag etter konkurranseloven.

Les også:  Opposisjonen mer ambisiøs på momskompensasjon

Samlet sett er terskelen for å bruke den nye regelen lav. Lovteksten går vesentlig lenger enn Stortingets opprinnelige forutsetning om å forhindre svart arbeid og svar økonomi. Det er en del betenkeligheter ved å lage romslige hjemler og forutsette at skattemyndighetene begrenser seg selv. Skatteforvaltningsloven trådte i kraft i 2017, og erfaringen er at skattemyndighetene har vist liten tilbakeholdenhet med å utnytte hjemlene for tvangsmulkt, overtredelsesgebyrer og tilleggsskatt. Under høringsrunden kom det inn vilkår om at bevissikring bare kan foretas når det er tilstrekkelig grunn til det, og at etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep. Er beløpet stort nok og skattemyndighetene «bare» ønsker å speilkopiere disker og severe, er vel vilkårene oppfylt i enhver større skattesak. Større bedrifter bør derfor være forberedt på å få besøk, og etablere gode rutiner for dette.

Hans Olav Hemnes

Advokat og partner i Ræder

Publisert først i Finansavisen 09.02.19


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.