Fredag før julaften fikk vi i bygda Jøvik-Olderbakken tidenes beste julegave, radarvarslingen i Holmbuktura ble tatt i drift. Røde blinklys skal varsle når radaren «ser» bevegelser i snømassene oppe i fjellet så vi rekker å stanse før vi kjører inn i skredet.
Av Sara Maria Andersson, lektor i Nordkjosbotn videregående skole, Troms fylkeskommune.
Vi er lettet, det føles mye tryggere for oss som til daglig pendler gjennom det skredutsatte området. Men varslingsanlegget stopper ikke snøskred. Fortsatt kommer fylkesvei 7900 til å bli stengt når det er stor snøskredfare eller når det har gått skred over veien. Da kan det ta flere dager før været og snøen har stabilisert seg såpass at veien kan åpnes igjen. Dette skjer hver eneste vinter og er en stor utfordring for oss som bor her. Fylkesvei 7900 er bygdas eneste vei inn og ut av området.
Vi er om lag 70 fastboende i bygda nord for Holmbuktura og alle er avhengig av veien for å komme seg til jobb, skole, dagligvarebutikk og all annen service. I år 2019 var veien stengt i tre lengre perioder, opp til nærmere en uke av gangen, nå sist i desember. Det er ikke usannsynlig at veien vil være stengt i år 2020 også. Det trengs en konkret beredskapsplan for å ivareta primære behov, som tilgang til dagligvarer og persontransport for befolkningen i bygda.
I Tromsø kommune sin beredskapsplan kan man lese «Overordnet beredskapsplan vil tre i kraft når en uønsket hendelse har potensiale til å true liv og helse, viktige verdier, og kritisk infrastruktur (min utheving) og når hendelsen er så omfattende eller kompleks at virksomhetsområdet ikke selv er i stand til å håndtere den på egenhånd.»
Men Tromsø kommune har stoppet å lese midt i setningen og mener at de bare har beredskapsansvar når det er fare for liv og helse. Når vi sitter innesperret på 3.e døgnet og spør om det er mulig å sette opp transport med kommunens redningsbåt for personer som må komme seg til jobb eller legetime får vi kontant svar «Tromsø kommune har bare beredskapsansvar når det gjelder liv og helse. Punktum».
Andre kommuner er mer innstilt på å hjelpe innbyggerne når det oppstår lignende krisesituasjoner. For eksempel Narvik kommune som i samarbeid med Narvik havn satte opp daglig beredskapskyss når veien til Beisfjord i Narvik kommune var stengt i begynnelsen av desember. Tromsø kommune har ikke samme service til sine innbyggere.
På kvelden mandag den 2. desember kl. 21.00 gikk Tromsø kommune sin beredskapsbåt forbi utenfor vårt kjøkkenvindu. Båten kom fra Tromsø via Lakselvbukt for å frakte inn nødvendig medisin til bygda. Bygda hadde vært isolert i to døgn, og det var flere personer som ikke var sikker på om de skulle komme seg på jobb og skole neste dag, personer som hadde legetime i Tromsø eller hadde bestilt flyreise. Akkurat denne kvelden, når beredskapsbåten likevel anløp vår lokale småbåthavn, synes man jo noen at de 20 – 25 som var værfast i bygda burde ha fått tilbud å være med på beredskapsbåten tilbake til Tromsø.
Men det var og er bestemt på forhånd at persontransport er umulig. Ved henvendelser til Tromsø kommune om det ikke kan settes opp én tur med beredskapsbåt har jeg fått en del ulike svar, «kommunen har ikke tilgang til godkjent båt», «det fins ikke sertifisert mannskap» og «persontransport er ikke kommunen sitt ansvar du må henvende deg til fylket».
Dette stemmer ikke, Tromsø kommune har redningsbåten «Rescue Aurora» og èn ansatt som innehar de kvalifikasjoner som er nødvendig for å frakte personer utover det som defineres som nødsituasjoner. Ettersom man er avhengig av at denne personen er tilgjengelig er det ifølge beredskapsleder i brann- og redningseksjonen nødvendig med videreutdanning av flere i mannskapet. Dette burde Tromsø kommune prioritere for å bedre beredskapen for alle kommunens innbyggere. For at ytterligere én i mannskapet skal få de nødvendige sertifikater må vedkommende gjennomføre en håndfull korte kurs som holdes i Tromsø cirka hver måned.
Ja, en slik videreutdanning vil koste kommunen noen tusenlapper, cirka 1 prosent av kostnaden for oppvarmingen av gang- og sykkelveier langs Stakkevollveien (bare for å sette det hele i perspektiv).
Rescue Aurora kan per dags dato ikke ta flere enn 6 personer på grunn av begrenset flåtekapasitet. Dette er faktisk tilstrekkelig for oss her i bygda, vi forlanger ikke daglige turer for 70 personer, bare at den håndfull personer som må møte opp på jobb, skole og andre avtaler, skal få mulighet til å komme seg til farbar vei.
Tidligere var det et godt samarbeid mellom Tromsø kommune og Jøvik utviklingslag for å løse utfordringene med langvarig isolasjon i bygda. I en pressemelding fra Tromsø kommune 13.mars 2014, signert av daværende beredskapsrådgiver kan man lese følgende:
«Et stort snøskred stengte tirsdag fylkesvei 293 ved Holmbuktura. Innbyggerne på Olderbakken og i Jøvik er derfor isolert.
Det kan tid før veien åpnes, derfor har Tromsø kommune i samråd med utviklingslaget organisert båttransport.
– Vi er i første rekke opptatt av å sikre at nødvendige medisiner og helsepersonell kommer til området. Deretter vil det være en mulig transport til de som har vært utestengt eller innestengt noen dager. Båttransporten gir samtidig de berørte en mulighet til å hente bestilte varer fra dagligvarebutikken i Lakselvbukt, sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen.
Redningsskøyta «Oscar Tybring IV» legger til i Vågen i morgen, fredag 14. mars, klokken 1530. Båten kan maksimalt ta om bord ni passasjerer. Den vil dra videre til Lakselvbukt, hvor den vil ankomme rundt klokken 16. Der blir redningsskøyta liggende i en halvtime for å ta i mot medisiner, post, passasjerer og dagligvarer.
Redningsskøyta går så fra Lakselvbukt klokken 1630 til Vågen for å sette av passasjerer og varer.»
Som vi kan se burde det ikke være umulig for ledelsen i Tromsø kommune å ordne beredskapsskyss for transport av personer og dagligvarer til og fra Jøvik-Olderbakken, hvis det finnes politisk vilje og en lokal beredskapsplan som er kjent for innbyggerne i området.
Samarbeidet med lokalt utviklingslag må fungere. Jøvik utviklingslag har i flere år stilt opp frivillig for å samordne behov for diverse hjelp når bygda har vært isolert av skred. Det har vært ulike personer i utviklingslaget som har fungert som kontaktperson. Da bygda var isolert første uka i desember ringte jeg til kommunens beredskapstelefonen for å spørre om det kunne bli aktuelt med forsyning av dagligvarer. Jeg ble oppfordret til å ringe utviklingslagets kontaktperson, men hun som betjente beredskapstelefonen visste ikke hvem det var. En så tilbakelent holdning til en så viktig en beredskapsfunksjon kan man ikke godta. Kommunens såkalte beredskap og oppfølging av oss som er skredfast og isolert er under lavmål og har blitt merkbart dårligere under det seneste året.
Problemene har vært tatt opp med Tromsø kommune gjentatte ganger de seneste årene, med henvendelser både fra privatpersoner, Jøvik utviklingslag og politikere. Den 15. mai var det et folkemøte på Olderbakken bygdehus der en rekke inviterte politikere lyttet til vår situasjon. Vi ble hørt! Alle var enige om at Tromsø kommune har et ansvar utover «liv og helse».
Gunhild Johansen, SV, Barbara Vögele, MDG, Jarle Heitman, AP, Jens Ingvald Olsen, Rødt skrev ganske umiddelbart et privat forslag til Tromsø kommune. Jeg siterer fra dokumentet:
«Forslag: Tromsø kommune utarbeider en beredskapsplan for hvordan man skal løse utfordringene i området Olderbakken/Jøvik inntil det blir bygd bro til Skarmunken som del av Ullsfjordforbindelsen. Denne planen bør inneholde:
- Rutiner for transport forbi Holmbuktura slik at både folk, medisiner og varer kan fraktes
- Trygt og regelmessig til Lakselvbukt, evt. Sjursnes ved ras/rasfare
- Plan for oppgradering og sikring av brannberedskapet i området
- Klargjøring av ansvarsforhold og kompensasjonsordning for frivillig beredskapsledelse Olderbakken/Jøvik
- Planen må kostnadsberegnes og legges inn i kommunens HØP fra 2020″
Forslaget ble mottatt av kommunens administrasjon i juni.
Hvorfor er dette ennå ikke behandlet i kommunestyret? Gunhild Johansen tok opp saken muntlig i kommunestyremøtet 12. desember 2019, og fikk ikke noe svar.
I kommunestyremøtet den 11. desember ble det stilt et muntlig spørsmål om kommunens beredskapsansvar for bygdas befolkning når Holmbuktura er stengt. Svaret fra kommunedirektøren kan oppsummeres slik: «Tromsø kommune prioriterer skredsikring i Holmbuktura og tar ansvar når det gjelder liv og helse.».
Dette er bare en lett omskrivning av at Tromsø kommune ikke gjør noe som helst, det er bare tomme ord og ingen handling. Når det er fare for liv og helse ringer vi nødtelefonene uten å gå omveien via kommunen. Permanent skredsikring i Holmbuktura er selvfølgelig det alle ønsker, men det vil koste cirka 470 millioner kroner (et halvt Tromsøbad) og et slikt omfattende skredsikringsprosjekt kan ikke Tromsø kommune ta ansvar for. Man kan ikke forvente at Holmbuktura skal bli skredsikret innen overskuelig fremtid.
Akkurat derfor burde også de som styrer vår kommune forstå at de har et ansvar for bygdas befolkning når veien blir stengt av skred. For det vil skje også i år 2020, vi vet at den verste skredsesongen kommer på ettervinteren.
I skrivende stund er veien stengt over flere dager for fjerde gang på et år. Det blir ikke satt opp noen offentlig persontransport denne runden heller. På rådhuset i Tromsø har man overhode ikke noen løsninger på de utfordringer som vi møter når veien er stengt i en lengre periode. Det haster med en kriseløsning nå! Vi er en hel bygd som forventer at:
- Det private forslaget om en lokal beredskapsplan behandles i neste kommunestyremøte i slutten av januar.
- Tromsø kommune bevilger penger til nødvendig videreutdanning av mannskap på redningsbåten
- At Tromsø kommune setter av 12000 kroner til leie av privat beredskapsbåt, hvis de ikke har egen redningsbåt med mannskap tilgjengelig neste periode vi er isolert.
