Du har kanskje kjent på den magefølelsen. Følelsen av at noe ikke er helt som det pleier – helt som det skal. Den gutten var jo alltid så utadvendt og leken. Nå er han så rolig og tilbaketrukken. Og den lille jenta som alltid var så trygg på seg selv, og alltid hadde god appetitt.
Nå spiser hun nesten ikke, og gruer seg til juleferien. Hvorfor er det blitt sånn? Kanskje har du lurt på om du skal gjøre noe – si noe til noen. Men kanskje har du også tenkt: Tenk om jeg tar feil! Tenk om foreldrene til gutten eller jenta blir mistenkt for noe de ikke har gjort.
Men hva om du har rett? Hva om magefølelsen din har rett i at noe er skjedd med gutten eller jenta. Er det ikke bedre å ta feil en gang for mye, enn å ha rett – uten å gjøre noe med det?
Å agere på en følelse av at noe er galt med et barn, handler ikke om mistanke mot foreldrene eller andre. Det handler om omtanke for barnet. Konsekvensene av å ha rett – uten å gjøre noe, er så uendelig mye større enn å ta feil.
Når vi vet at det i snitt tar 17 år før et barn forteller om seksuelle overgrep, vet vi også hvor mye det kan bety at trygge voksne handler – selv om man kan ta feil. Jeg tror de fleste av oss ville ønske at andre viste en slik omtanke for våre barn. Om noen så noe eller kjente at noe ikke var som det skulle, hadde det ikke da vært bra om de gjorde noe med bekymringen?
Det beste som kan skje er vel at de tar feil. Men det verste som kan skje, er om de har rett, men ikke tørr å gjøre noe med det.
Statistikken forteller oss at to i hvert klasserom kan være utsatt for vold eller overgrep. Sjansen for at magefølelsen din kan være rett, er der. Neste gang du føler at «det er noe med den ungen», så tørr å gjøre noe, tørr å si noe – tørr å ta feil.
Det handler først og fremst om omtanke – ikke om mistanke. Ikke vær redd for å forstyrre – kanskje er det noen som trenger det ekstra mye i jula!
Susanne Bergstøl
Rådgiver i
Stine Sofies Stiftelse
