LESERINNLEGG: Autoritær ledelse

kamera alarm

Vi ser at store deler av arbeidslivet i dag preges av mer kontroll og mindre tillit. Personalledelsen blir hardere, og flere ledere ser på sine ansatte som late. De leter ikke etter motivasjon, men teknologier for å kontrollere arbeidstakerne.


Det kan for eksempel være overvåkning av PC-skjermen, bruk av kameraer eller misbruk av elektronisk kjørebok. Konsekvensen er at mange yrkesgrupper har nærmest null privatliv igjen på arbeidsplassen. EL og IT Forbundet har medlemmer som må loggføre sin status med enten tilgjengelig, pause eller lunsj. Skal de hente en kopp kaffe eller på do, må status settes til «ikke klar».  Denne mistilliten fra sine arbeidsledere skaper mistrivsel, stress og i verste fall sykdom.

Alle har rett til privatliv, også på jobb. For å sette en stopper for grov og overdreven bruk av kontroll, jobber vi for at overvåkning på arbeidsplassene skal avtales med fagforeningene. Det vil gi en mer balansert og fornuftig bruk av den type teknologier, som på sikt også er til det beste for bedriften.

Les også:  Riksrevisjonen: - Politiet og Oljedirektoratet er for dårlig sikret mot datakriminalitet

Men altfor mange ledere ser på fagforeningene som brysomme, og velger heller å bruk sin makt til å overkjøre dem. Hver femte tillitsvalgte har blitt mobbet eller trakassert. To tredeler av disse har vært utsatt for dette fra sine ledere. Dette kom fram i en undersøkelse Fafo gjorde for LO Media i 2015. I svært mange virksomheter møter vi en arbeidsgiverside som ikke ønsker samarbeid. Dialogen med de ansatte, og deres tillitsvalgte, er skinnprosesser. Avgjørelser som legges fram for drøfting er i realiteten fattet på forhånd. Oppgaver som tidligere ble løst sammen, tas nå ensidig av ledelsen. Dette er en utvikling som undergraver hovedavtalen, øker konfliktnivået og bryter med tradisjonene for godt samarbeid mellom ansatte og arbeidsgivere.

Les også:  - Øker forskjellene mellom fattig og rik og by og land

Det er en farlig utvikling, og vi tror ikke det nye ledersjiktet ser hva de ødelegger ved å fortsette. Kunnskapen om gevinstene av den norske arbeidslivmodellen må opp. Partsamarbeidet bør bli en langt viktigere del av pensum i skolen, og ledere på alle nivåer må få opplæring i dette og gjeldende lov- og avtaleverk. Det forskes også for lite på arbeidslivet, og særlig den norske arbeidslivsmodellen. EL og IT Forbundet mener at det bør opprettes et nytt forskningsprogram som øker forskningsinnsatsen på disse temaene.

Les også:  Statsbudsjettet 2020: - For svak satsing på kunnskap

Den norske modellen er suksessoppskriften som har gjort oss til ett av verdens mest produktive land. Vi har kompetente og selvstendige arbeidstakere. Landet har gode inntekter, høy velferd og små økonomiske forskjeller. Grunntonen i den norske modellen er tillit og involvering, ikke kontroll og overvåkning. Det trengs mer kunnskap og større forståelse av hva som gitt oss et godt arbeidsliv. Vi er overbevist om det er viktig lærdom for framtidens ledere. 

Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet

Monica Derbakk, leder av utviklingsavdelingen i EL og IT Forbundet


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.