Mandag 3. februar mottar Kristin Clemet Livsvernprisen 2020 for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet.
Abortsaken og debatten om sorteringssamfunnet har engasjert Kristin Clemet i en årrekke, og hun har aldri lagt skjul på sitt engasjement. Med faglig tyngde og en respektfull tone har hun løftet viktige etiske resonnementer inn i en vanskelig og ofte polarisert debatt.
Kristin Clemet (f.1957) er daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Hun er utdannet siviløkonom, har vært arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskningsminister fra Høyre, og viseadministrerende direktør i NHO. Clemet var sentral i den såkalte «nye abortdebatten» på 90-tallet – en debatt som var begrunnet i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, noe hun beskriver som et «nødvendig onde», men er opptatt av at spørsmålet er et samvittighetsspørsmål som samfunnet må forholde seg aktivt til.
Hun er klar motstander av abortlovens §2c (sykdom hos fosteret som selvstendig abortkriterium) og en sterk forkjemper for at abort bør kunne diskuteres saklig og med respekt for hverandres syn. Hun har gjentatte ganger tatt til orde for at man i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn.
Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd, er stolt over å kunne gi prisen til Clemet.
– Det er en stor glede for Menneskeverd å gi årets Livsvernpris til nettopp Kristin Clemet. Få har som henne evnet å sette spørsmål knyttet til menneskets verdi på den offentlige agendaen. I sentrale verdispørsmål brytes ofte rettighetene til ulike grupper mot hverandre. Det krever både etisk refleksjon og mot å delta i denne viktige samtalen. Clemet kombinerer klare argumentasjonsrekker og prinsipiell tenkning med omsorg for dem hun snakker til. Derfor er hun en verdig vinner av årets pris!
Kristin Clemet sier at hun er ydmyk over å motta Livsvernprisen og påpeker hvor viktig menneskeverdet er.
– Det kan bli et ganske ubehagelig samfunn hvis vi begynner å gradere menneskeverdet. For hvem er det da som kan passere? Jeg tror vi får et bedre samfunn ved at vi holder menneskeverdet høyt, sier hun.
Hun understreker hvor viktig hun mener det er at abortsaken stadig blir gjenstand for debatt.
– Spørsmål knyttet til abort, bioteknologi og dødshjelp er viktige debatter som alle generasjoner må føre. Det handler om eksistensielle spørsmål og våre stadig større teknologiske muligheter til å manipulere med liv og død. Det å verne om mindretallet er helt grunnleggende i et demokrati. Hvorfor skal man bli betraktet som et utskudd fordi man har et restriktivt syn på vanskelige etiske spørsmål?, sier hun.
– Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har «løst». Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en «celleklump», et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spirende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være «feil» å betrakte det som et etisk problem.
