Bare siste to døgn har det vært ti drukninger i Norge og eksperter mener at manglende kompetanse om «selvberging og livredning» kan være noe av forklaringen.
– Vi øver stort sett i oppvarmede bassenger, men vi vet at drukninger skjer ute i naturen, sier NTNU-forsker Egil Galaaen Gjølme.
Gjølme forsker på tema og mener at kompetanse om selvberging kan være nøkkelen til å stoppe den forferdelige drukningsdøden vi har sett i denne varme sommeren.
Skolen viktig arena
– Det er tragisk å se at så mange drukner, sier Gjølme.
Gjølme er førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved lærerutdanningen på NTNU og bruker mye tid på å analysere årsaker og prøve å forstå bakgrunnen for drukningene.
Når det komme perioder med varme vil folk valfarte til strender, bukter og nes for å ta seg en forfriskende dukkert. Dessverre mangler mange grunnleggende kompetanse om hvordan de kan gjøre fornuftige risikovurderinger og redde seg selv og andre i en uforutsett situasjon.
– Skolen er en viktig arena fordi vi har mulighet til å treffe alle. Dette gir oss en unik mulighet til å gjennomføre svømme- og livredningsopplæring ute i naturen, der ulykkene skjer. Opplæring i basseng er viktig for å lære grunnleggende svømming, men selvberging og livredning bør øves i naturen slik at det blir realistisk. Målet må være at vi skal lære å redde seg selv og andre i mange ulike vannmiljøer. Det er i kaldt vann, strøm, glatte steiner, ved båt og brygge de aller fleste ulykker skjer, derfor må man også øve seg i slike omgivelser, sier Egil Galaaen Gjølme.
De siste årene har det druknet nesten like mange som dør i trafikken – det bør vel vekke litt oppmerksomhet? For å komme videre i det forebyggende arbeidet trenger vi en bedre oversikt over drukningsulykker, nestenulykker og alle ulykkene som skjer der folk bli gjenopplivet.
– Her bør brannvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og sivilt beredskap – DSB kunne hjelpe oss. Dagens oversikt er kun basert på medieoppslag og derfor alt for unøyaktig til å kunne trekke de store slutningene, sier Egil Galaaen Gjølme.
Nytt læreverk
I læreplanen som ble revidert i 2015 er det allerede presisert at elever skal praktisere trygg ferdsel, i, på og ved vann under ulike værforhold.
– Dette blir trolig enda tydeligere presisert i fagfornyelsen 2020 som kommer neste høst. Dessverre er det ikke mange skoler som gjør dette i dag sier Gjølme, og legger til at læreplanen er en forskrift og at skolene derfor bryter opplæringsloven om de ikke følger opp dette, sier Egil Galaaen Gjølme.
Gjølme jobber i disse dager med å oppdatere læreverket om blant annet selvberging og livredning til den norske skole. Det nye læreverket for selvberging og livredning skal være klart høsten 2020 samtidig som fagfornyelsen trer i kraft. Det vil også være knyttet til digitale verktøy, som kan være et hjelpemiddel for lærere, foreldre og foresatte, slik at de forstår hvordan de kan øve på en trygg måte.
Et viktig tiltak
På vinteren skjer mange av drukningene knyttet til båtliv, alkohol, manglende bruk av redningsvest og menn i pluss 50-årsalderen.
– På sommeren ser vi at folk drukner i alle aldersgrupper og spredt utover landet, sier president Claire Ann Alfonso i Norges Livredningsselskap (NLS).
Livredderne har bred erfaring, solid kunnskap med relevant utstyr på strendene. De er utdannet i hjerte- og lungeredning og ringer nødetatene med raske koordinater ved behov. Livredderne jobber to og to sammen, pluss egne livredningsassistenter.
– Livredderne har som utgangspunkt å forebygge ulykker, sier Alfonso og legger til at vi må få livreddere på de mest trafikkerte badeplassene som et forebyggingstiltak.
Norges Livredningsselskap identifiserer og analyserer potensielle fremtidige hendelser på de aktuelle strendene gjennom en grundig risikovurdering. Det har vært ingen drukninger på strendene som NLS har voktet som er Rørestrand i Horten, Sørenga sjøbad, Huk, Ingierstrand og Hvervenbukta i Oslo-regionen.
