I Nord-Norge tar nesten 9 av 10 feil om matavfall

matavfall

Hele 86 prosent av folk i Nord-Norge tror brukt plastemballasje er et større miljøproblem enn matsvinn. Fasiten viser noe helt annet.


I en ny undersøkelse foretatt av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge et utvalg fra Nord-Norge spurt om hva de tror er mest belastende for miljøet: Plastemballasje som leveres inn til materialgjenvinning, eller kildesortert matavfall. Bare 14 prosent av nordlendingene svarer at de tror matavfall representerer det største miljøproblemet, noe som er identisk med landssnittet i undersøkelsen.

– Kasting av mat er nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje, særlig dersom du kildesorterer plasten, sier Aina Stensgård, forsker ved Østfoldforskning.

Les også:  Vegtilsynet: Dårlig skredsikring på veier i Bodø, Narvik, Lofoten og Helgeland

Nesten tre ganger så høyt CO₂-utslipp
Stensgård viser til sluttrapporten til forskningsprosjektet ForMat, der det kommer fram at en gjennomsnittlig nordmann årlig kaster 42,1 kilo mat som kunne vært spist. Produksjonen av denne maten som kastes tilsvarer cirka 112 kilo CO₂-ekvivalenter.

– Til sammenligning forbruker en nordmann i snitt 18 kilo plastemballasje hvert år, ifølge Grønt Punkt-beregninger. Produksjonen av denne plasten tilsvarer om lag 42 kilo CO₂-ekvivalenter. Vi må selvfølgelig alltid kildesortere plasten og begrense plastbruken der det er mulig, men dersom valget stod mellom å redusere plastbruken og redusere matsvinnet, er det klart at klimaeffekten hadde vært størst dersom vi reduserte matsvinnet, sier hun.

Les også:  Bodøposten.no inngår samarbeid med Radio Nord-Norge

Ifølge NOK-rapporten som Østfoldforskning publiserte i 2016 kommer det fram at emballasjen står for mellom 1 og 20 prosent av de totale klimagassutslippene til en emballert matvare.

Kan gjenvinnes mange ganger
Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, mener plastemballasje har et ufortjent dårlig rykte hos enkelte.

– Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra snøskuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler, forteller hun.

Les også:  Skal bruke over tre ganger mer resirkulert plass

I tillegg påpeker Røine at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, ved å beskytte matvaren mot støtskader og sørge for at den holder seg frisk lenger. I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på 355 128 tonn. Over 60 prosent av dette er mat som ble kastet av forbrukere.

Flest menn har rett
I YouGov-målingen kommer det fram at menn og folk under 30 år er mest tilbøyelige til å utpeke matkasting som en miljøversting, mens plastskepsisen er mest fremtredende blant kvinner og personer over 60.


Les også

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.