Forskere fra Institutt for pedagogikk, UiO, designet et eget undervisningsopplegg i kildekritikk som de testet ut på 250 norsk videregåendeelever. Resultatet var oppløftende.
Elevene som fikk undervisning i kildebevissthet og kildekritikk kontra de i kontrollgruppa, som kun fikk vanlig undervisning, viste seg å
– bli bedre til å rettferdiggjøre valg av tekster som utgangspunkt for ny tekst
– bli bedre til å gjenfortelle hvor informasjon de brukte stammet fra
– bli i bedre stand til å skrive sammenhengende tekster
– bli bedre og grundigere lesere
Høy kildebevissthet har stor samfunnsmessige og personlige betydningen. Det hander om helt praktiske ferdigheter i det å kunne identifere hvilke kilder man kan og bør stole på, men enda viktigere handler det om disse praktiske ferdighetenes betydning for ivaretakelse demokrati og fri meningsutveksling.
Eksperimentet ble etterprøvd etter en og en halv måned, og resulatene samsvarte med resultatene målt direkte etter at undervisnigsopplegget var fullført.
Eksperimentet viser at gode undervisninsgsopplegg i kildekritikk vil gi positive resultater, også på lang sikt. Det bør derfor legges opp til en bredere og mer bevisst satsning på kildekritkik i skolen, enn det man har idag, ifølge forskerne.
