Hanne Nabintu Herland sjokkerer medie-Norge: Eksklusivt intervju!

herland

Hanne Nabintu Herland er en svært kjent person fra TV-debatter og avisforsider. Hanne er en av Norges mest kjente samfunnsdebattanter, og nylig startet hun sin egen media-satsing, Herland Rapporten.


Herland Rapporten satser blant annet på dybdeintervjuer av kjente personer om interessante emner, og hun har tydeligvis truffet, Herland Rapporten har etter bare noen måneder flere millioner treff og har sjokkert medie-Norge.

Bodøposten.no fikk et intervju med den omdiskuterte og interessante medie-damen:

Hvor kommer mellomnavnet Nabintu fra?

– Som mange vet, er jeg født og oppvokst i Afrika og flyttet til Norge som 19 åring. Nettopp denne bakgrunnen har nok gjort at jeg raskt forsto at nordmenn lever bak en temmelig tøff propaganda-mur som gjør at informasjonen de får i mediene ofte ikke stemmer med virkeligheten. Som for eksempel at det stort sett er fattige mennesker i Afrika, som står i lange matkøer. Dette bidrar til en stakkarsliggjøring av mennesker fra andre land, og vi får ikke innsyn i alt det flotte med andre kulturer. Mellomnavnet Nabintu fikk jeg av en stammeleder i Congo, ettersom jeg ble født inn i hans stamme. Som kjent definerer stammetilhørighet mye i Afrika, og mannen var en god venn av min far. Navnet betyr «rikdom», jeg får håpe jeg bringer rikdom til de rundt meg.

Du er utdannet som religionshistoriker, det høres kjedelig ut, men det er kanskje spennende?

– Igjen, kulturperspektivet gjorde at jeg valgte religionsstudiet, ettersom det kommer mange muslimer og andre til Norge i vår tid. Folk er redd for det som er fremmed. Globaliseringen gjør at folkeslagene langt lettere flytter på seg, og man trenger kompetanse rundt hvem disse menneskene egentlig er som kommer og hva man kan forvente av dem. Selv støtter jeg likeverdstanken, at alle mennesker uansett etnisk eller religiøs tilhørighet, norske eller utenlandske, bør behandles på nøyaktig samme måte. Vi bør kreve hardt arbeid i det nye landet, språkopplæring, et lovlydig liv og respekt for de europeiske verdiene som kulturelt dominerer her. Poenget er respekten for den lokale kulturen og nasjonal tilhørighet. På samme måte bør vi respektere Midtøsten kultur når vi besøker deres land.

Du er kjent fra flere TV-debatter der du sier det omtrent alle tenker. Hvordan havnet du i rampelyset?

– Jeg jobbet i barnevernet og ble vettskremt av å se hvor ille det sto til i barnevernsinstitusjonenene i Norge. Dermed begynte jeg å skrive i avisene, i håp om at noe ville bli forbedret. Men jeg var nok naiv, mange år etter ser det nok verre ut i barnevernet enn noen gang. InstitusjonsNorge er et grusomt beist, ansvarsfraskrivelsen betydelig. Det er dypt problematisk. I dag gjennomsyres samfunnet av en strukturell, sosialistisk rasisme som forskjellsbehandler mennesker basert på etnisk tilhørighet. Sosialistene synes «synd på utlendinger» og lar folk slippe unna med adferd man aldri hadde godtatt av etnisk norske. Samtidig, i den andre enden av skalaen, snakker mange etnisk norske om at «utlendinger er hovedproblemet i Norge» og skiller ikke mellom lovlydige borgere og kriminelle. Dermed oppstår inntrykket av at «det gode er oss hvite nordmenn» og «de onde er utlendingene». Likeverd og nasjonal tilhørighet uansett etnisk tilhørighet er en helt annen modell, jeg støtter den. Det er ikke slik at godt og ondt lar seg definere ned til lys eller mørk hudfarge. Å basere rett og galt på etnisitet, er feil.

Les også:  DEBATT: Skal EU styre norsk jernbane for alltid?

Du er også forfatter, hva slags bøker har du skrevet?

– Jeg har et par bestselgere, «Alarm» og «Respekt» som kom ut henholdsvis 2010 og 2012. Dernest en bok om hva konservatisme er der blant annet dagens statsminister Erna Solberg deltok, fra 2013. I 2017 kom en av mine nye bøker ut på engelsk i USA, den samme boken kommer med tittel «Det nye Babylon» i april i Norge. Første bok skrev jeg forøvrig da jeg var 11 år gammel, i Afrika. Det ble en barnebok. Så jeg har alltid vært glad i å skrive.

Enkelte synes du er provoserende. Kan det være fordi du er blond, pen og smart samtidig?

– Det ville vært høyst merkelig om man i Norge, et land der de fleste kvinner er blonde, synes det er merkelig at en blond dame kan være en intellektuell og lede en nyhetsside som leses av millioner av mennesker. Synes vi det er rart at en blond kvinne kan være selvstendig og sterk? Jeg driver som kjent The Herland Report, der vi publiserer artikler og stoff fra ledende skandinaviske og internasjonale intellektuelle, forfattere, akademikere og aktivister om tema som Midtøsten, Vesten i forfall, religion, integrasjon med mer. Vi har også en TV kanal som fikk flere millioner treff på bare noen måneder i 2017, du finner programmene på YouTube under Herland Report, blant annet.

– Men den knallharde feminismen vi har hatt i Norge, som jeg alltid har stilt meg kritisk til, forventer at kvinner skal føle seg «undertrykket og svake», og siden jeg ikke gjør det, blir jeg kanskje en trussel. Mulig det. Og så er jeg nok litt «utlending», både i kroppspråk og væremåte, noe blant annet Dagbladets kommentatorer har skarpt kritisert. Man skal ikke få lov til, i Norge, å bruke håndbevegelser og et «utenlandsk kroppsspråk», forstår jeg på Dagbladet. Det vil man ikke ha noe av.

– Jeg har nok også meninger om verden som korresponderer godt internasjonalt, men faller norsk ensrettethet tungt for brystet. Vi er jo så opptatt av å være like og tenke likt. Du vet, vi er veldig konformitetspreget og jantelovsorientert. Av en eller annen grunn ser det ut til at pluralitet og forskjellige meninger er blitt en samfunnsfienden. Man skulle tro det var motsatt, at ulike blikk på verden ble fremelsket og slik bidra til en levende debatt. Verden er jo så mangeartet, Gud har skapt oss vidt forskjellige, sier det ikke seg selv at ulike perspektiver vil berike oss?

YouTube videoene dine har flere seere enn mange lokalaviser har lesere, hvorfor?

– Vi tar opp temaer uten den politisk korrekte sminken, uten det ensrettede filteret som folk er så lei av fra media. Kravet om likhet blir tilslutt et tyranni, dette bryter vi ut av. Det er jo et paradoks at 90 % av amerikanske medier nå eies av kun 6 korporasjoner. Det er veldig lett å styre opinionen i enstrettet retning. Den ultrarike eliten styrer mediene i USA, og norske aviser oversetter stort sett det de leser i New York Times, Wall Street Journal og så videre. Vi har veldig liten selvstendig tenkning i Europa, folket er lei av det. De er lei av et EU som ikke løser befolkningens problemer, men bare tar vare på seg selv og egne privilegier. Helt ærlig, vi befinner oss midt i en alvorlig avdemokratiseringsprosess der elitene kobler grepet på bekostningen av befolkningens interesser. Dette opptar Herland Report.

Les også:  Krim - den klart mest populære ferielesningen

– Jeg vil gjerne skryte av mine samarbeidspartnere i flere land som gjør prosjektet vårt mulig. Som sagt driver vi jo både en nyhetsside som har langt flere treff enn TV kanalen. I 2017 hadde vi rundt 10 millioner treff, og det er uten å regne med Facebook publiseringer av TV programmer og så videre. Alt er en del av The Herland Report systemet, både med artikler og TV. Nå har vi nylig vært i USA og snakket med flere av USAs mest berømte mennesker, folk synes det er riktig artig at det kommer noe innovativt fra ellers konformitetspregede Skandinavia. Vi har flere millioner ganger sette programmer på Herland Report TV Kanalen, noe NRK også nylig omtalte, det er jo hyggelig.

– I mange år har jeg – og andre – forsøkt å snakke med de ledende TV kanalene om behovet for mer dyptpløyende programmer der man kan ta opp viktige tema og la den som blir intervjuet snakke setningen ut. Ikke bare Farmen og Paradise Hotell. Debattprogrammer har ofte vært 2 minutter til hver, og så blir det viktigste å forsøke å få til en slosskamp mellom partene, man får rollen å forsvare sin skyttergrav. Høyre mot Venstresiden, fattig mot rik, utlending mot etnisk norsk og så videre, en måte å dele verden opp i som utspilte sin rolle omtrent rundt 1980. Jeg tror mer på dialog, det er mye bra med både kommunister, sosialister og konservative. Blant annet trenger vi langt mer solidaritet i dag.

– Derfor satser vi på samtaler, ikke intervjuer, der den vi snakker med får lov til å fortelle i dybden om sin kunnskap om et tema. Det har vist seg å være en skikkelig suksess. Vi har sprengkraftige programmer som kommer om de forferdelige tilstandene i norsk barnevern, om psykiatri og ADHD diagnoser, pornografi, parforhold og feminisme. Programmene ligger langt utenfor det politisk korrekte, heldigvis.

– Og da vi nå kom til USA, var Herland Report allerede lagt merke til. Vi får tilbud fra halve Europa nå om å intervjue den ene eller den andre. Det vi gjør, handler ikke om krangel på TV, men gode programmer som, forhåpentligvis, kan gjøre at vi lærer noe mer om et tema, eller ser et nytt perspektiv. Jeg er langt fra alltid enig med de jeg intervjuer, men det er heller ikke poenget. Pluralitet er viktig, jeg vil gjerne lære noe av de kunnskapsrike menneskene jeg snakker med. Nye argumenter skaper refleksjon hos seeren og leseren.

Alternative medier er i frammarsj, også The Herland Report, hvordan tror du medielandskapet ser ut om 5 år?

– Vi befinner oss midt i et internasjonalt paradigmeskifte. De nedstøvede TV2 kontorene, VG og Aftenposten har ikke evnet å følge med i tiden. Kartet deres stemmer ikke lenger med terrenget, de styrer avisene etter 1970-talls mønster, mens vi befinner oss i 2018. De er blitt elitister, opptatt av 1 %ens rikmannsperspektiv, opptatt av å forsvare elitene på bekostning av befolkningens interesser. Men i Norge mottar mediene rundt 8 milliarder i stønader – vi lever jo i et trygdet samfunn. Dette er enorme summer som kan bidra til at Norge holder seg nedstøvet i lengre tid enn andre europeiske land, der aviser får kniven på strupen og må holde seg oppdatert på en annen måte. Stønader virker som kjent søvndyssende. Se på NRK, det er et utrolig tungrodd system der milliardene ruller. Dagsnytt 18 formatet har vært det samme i sikkert 20 år.

Les også:  MUSIKK: Eva Weel Skram - Finne Heim

– Uansett har Norge mange spennende nye aktører som samlet kan friske opp stemningen de neste årene. NRK hegemoniet har allerede falt. Jeg anbefaler særlig steigan.no og Pål Steigan, han er helt i verdensklasse på utenrikspolitikk og avdekker den amerikanske imperialistiske tenkningen på en glitrende måte. Helge Lurås i Resett har også enkelte svært gode poeng, mannen har jo bodd i utlandet og vært i krigen i Jugoslavia og forstår seg på mye som har gått vanlige medieledere hus forbi.

Det virker som du liker å diskutere politikk, og du har intervjuet flere politikere. Noen favoritter?

– Nei. Jeg arbeider tverrpolitisk og har ingen favoritter. Vi unngår faktisk politikere i Herland Report TV, alle vet jo hva de vil si uansett. Jeg synes ikke de er spesielt interessante. Hele det parlamentariske systemet vårt er igrunnen dysfunksjonelt. Partier med 2 % oppslutning får like stor talerett som partier som representerer majoriteten, 2 % undertrykker majoritetsbefolkningen. Det er meget udemokratisk. Folkets røst blir jo ikke hørt. Vi har politikere som meler sin egen kake heller enn å handle til folkets beste, de er yrkespolitikere som gjerne betaler milliarder til utlandet og deretter får fine posisjoner i FN, NATO og så videre. Det er et problem. Dernest er det en utfordring at politikere må blidgjøre befolkningen, love mer trygd og denslags, ellers blir de ikke valgt inn i neste periode. Den som gir bort mest trygd til alle, blir statsminister? Det er jo en begredelig situasjon. Politikerens rolle blir ikke å ta ansvar for å gjøre det rette i samfunnet, til det beste for befolkningen, men å snakke folk etter munnen slik at de velges inn på Stortinget igjen i neste periode. Og politikerne blir ikke stilt til ansvar for sine handlinger. Se på den norske Libya tragedien. Jeg kunne overhode ikke tenke meg en jobb på Stortinget.

Du bor i Bergen, hva gjør du når du ikke driver med medie-tingene dine?

– Masse spennende! The Herland Report drives utfra flere land, og vi har gode peilere inn i Midtøsten land som Syria og Libya. Det er veldig berikende å ha med så mange dyktige mennesker fra Midtøsten å gjøre, samt amerikanere. Jeg har i en årrekke stått i tett samarbeid med flere av vår tids viktige aktivister og intellektuelle. Vi har det mye morro sammen. Og kom gjerne med forslag til spennende mennesker vi kan snakke med i Bodø området, vi vil gjerne samtale med dyktige folk fra hele landet som har noe viktig å si i vår tid.

Bilde: Paul Bernard.


Les også

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Redaktør, journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.