Global usikkerhet åpner nordnorske muligheter

snn

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge ble lagt fram på Agenda Nord-Norge 11. november. Den viser hvordan landsdelen er avhengig av eksport og påvirkes av de makroøkonomiske trendene i verden. På godt og vondt. 


– Paradoksalt nok kan både usikkerheten i verdensøkonomien og global oppvarming gi positive ringvirkninger i Nord-Norge på kort sikt. En av de store mulighetene oppstår fordi isen i Den nordlige sjøruten smelter. Med det åpnes bokstavelig talt et hav av muligheter, gjennom økt godstrafikk mellom Asia og Europa, sier konsernsjef Petter Høiseth i SpareBank 1 Nord-Norge.

Beregninger viser at dersom 10 prosent av Kinas eksport til Nord-Europa landes i nord, tilsvarer det mer enn 1000 konteinere per dag.

– Landes dette i Kirkenes kunne det gått åtte fullastede tog hver dag nedover i Europa. Klarer vi som landsdel å posisjonere Nord-Norge som et maritimt knutepunkt for gods, gir det gode muligheter for vekst. Men da må vi følge opp med tilpasset infrastruktur, sier Høiseth.

Les også:  Ingen er mer opptatt av lokalt juleøl enn trøndere og nordlendinger

Samtidig peker han på at global usikkerhet bidrar positivt også på andre områder. For eksempel styrker en svakere krone nordnorsk eksportkraft og gjør Nord-Norge til et rimeligere reisemål for internasjonale turister.

Selv om den globale utviklingen åpner muligheter, gjør den også fremtiden i nord uforutsigbar. 

– Når kjøpekraften i sentrale eksportmarkeder reduseres er det ikke tvil om at også Nord-Norge påvirkes. Det internasjonale pengefondet har nedjustert de globale vekstprognosene fire ganger hittil i år. Så høy grad av usikkerhet har vi ikke sett siden finanskrisen. Usikkerheten forsterkes ved at det internasjonale samfunnet ikke lengre kan se til USA som en geopolitisk og makroøkonomisk stabilisator, sier Høiseth.

Les også:  Luftambulansesaken: FrP med fire krav til helseministeren

Befolkningsveksten i landsdelen de siste 15 årene har i stor grad vært drevet av fødselsoverskudd og netto innvandring. Men veksten har stoppet opp. Konjunkturbarometeret viser at 20 prosent av befolkningen vil være over 67 år om bare ti år. Eldrebølgen får størst konsekvens for distriktskommunene i Nord-Norge, noe både kommunene og næringslivet må møte både i forhold til tjenestetilbud og rekruttering.

– Kampen om de gode hodene er en internasjonal kamp. Utvikling av kompetanse og kunnskap er et forretningsfortrinn. For Nord-Norge betyr dette at vi må tenke smart og vi må tenke i lag, for dette er en felles utfordring for landsdelen, sier Høiseth.

Les også:  Tre ambulansefly fra Babcock tilbake i tjeneste

Av de 480.000 menneskene som bor i landsdelen er det vel 32.000 i alderen 19 til 23 år. Andelen unge er synkende, og om bare fem år vil det være 10 prosent færre unge voksne i denne aldersgruppen.

– De unge er vår viktigste ressurs. Det er de som skal bygge samfunnet og næringene, og møte utfordringene vi ser både lokalt og globalt i dag. Skal vi lykkes må de derfor være en helt sentral del av løsningen, sier Høiseth.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.