Forslag om innstramminger i regelverket for folkefinansiering

sparegris

Finanstilsynet har avgitt tilsvar til Finansdepartementets høringsrunde om folkefinansiert utlånsvirksomhet. Tilsynet har kommet med både innspill og forslag til nye reguleringer av bransjen.


Finansdepartementet sendte nylig ut et forslag til endring av finansforetaksforskriften, med mål om å åpne opp for folkefinansierte lån i Norge. Finanstilsynet har i sitt tilsvar foreslått en rekke utbedringer.

Utbredt i mange land
Folkefinansiering innebærer at flere långivere slår seg sammen for å kunne dekke ulike finansieringsbehov, både hos bedrifter og privatpersoner. Virksomheten er utbredt i flere land, inklusive Storbritannia hvor markedet anslås å ha en verdi på nærmere 52 milliarder kroner.

Som navnet indikerer er det flere private långivere som står ansvarlig for utlån av penger. Virksomheten skiller seg dermed fra mer tradisjonell bankvirksomhet, hvor kun én långiver yter kreditt.

En sentral del av konseptet er muligheten for privatpersoner til å ta del i et marked med lukrative rentemarginer. Håpet er samtidig at den økte konkurransen vil bidra til å skape bedre betingelser for låntakerne, i form av en lavere rente.

Les også:  Nordea: Fortsatt gode tider i annerledeslandet Norge

Denne typen utlånsvirksomhet har inntil nylig vært forbudt i Norge og en deregulering ble først foreslått av Høyre politikere i 2017. Flere politikere fra regjeringspartiene har siden den gang vært tydelige på at virksomheten bør slippes til for fullt.

Dette vil tilsynet endre på
Et av de mest kontroversielle forslagene knytter seg til hvilke kundegrupper som kan ta opp lån via folkefinansierte platformer. Finanstilsynet ønsker ikke at denne muligheten bør gis til forbrukere, uten å supplere med noen detaljer som underbygger et forbud.

Noen av de øvrige forslagene inkluderer:

Foretak må ha tillatelse fra Finanstilsynet til å drive folkefinansiert utlånsvirksomhet. I tillegg foreslås det at alle nøkkelpersoner (ledere, styremedlemmer etc) skal bakgrunnssjekkes for egnethet. Alle nøkkelpersoner i finansforetak har f.o.m 1 Januar 2016 vært underlagt et krav om egnethet.

Les også:  Kavlis årsresultat 2018: Økt omsetning gir 100 millioner til gode formål

Plikt om å stifte ansvarsforsikring per kunde (låntaker) opptil en halv million kroner. Dekningen skal ha en maksgrense opptil 50 millioner kroner per virksomhet.

Forbud mot bruk av meglere, agenter og øvrige mellomledd. Tilsynet ønsker å forby bruken av tredjepartsaktører som formidler tilbud om folkefinansiering. Et eksempel vil være lånemeglere som søker om folkefinansiering på vegne av privatpersoner med krav om kompensasjon fra långiver.

(Denne typen virksomhet er allerede tillatt innen markedet for forbrukslån og kredittkort, så det er noe usikkert hva Finanstilsynet legger til grunn for vurderingen).

Forbud mot omsetning av lån i annenhåndsmarkedet. Tilsynet ønsker et forbud mot salg eller formidling av gjeldsbrev i annenhåndsmarkedet. Dette begrunnes med at folkefinans-foretakene mangler registrering som verdipapirforetak.

Krav om å bli medlem av et klageorgan. Finanstilsynet ønsker at bransjeaktørene skal være tilsluttet et klageorgan, likt Finansklagenemda.

Les også:  Over 1000 ungdommer har søkt om Solofondet-penger

Kan presse ned prisene på andre lån
Folkefinansiering kan potensielt føre til lavere rente på utvalgte finansieringsprodukter, inklusive boliglån og lån uten uten sikkerhet. Et typisk lån til forbruk har i dag en snittrente mellom 12-14 prosent, men kan koste over 39 prosent for noen låntakere. Lånene er priset i henhold til risiko for mislighold og bankenes egne profittmål.

Folkefinansiering vil stille de samme strenge kravene til betjeningsevne, samt overholde Finanstilsynets krav om kredittverdighet og nedbetalingstid. Det innebærer blant annet at foretakene må avvise søknader dersom låntakeren (som et resultat) vil ende opp med en gjeld som overstiger 5 ganger brutto årsinntekt.

I tillegg vil folkefinansierte lån ha en nedbetalingstid begrenset til 60 måneder, i tråd med nylige innstramminger. Unntaket vil være refinansiering hvor man sletter gamle lån med lenger nedbetalingstid. Her kan det i så tilfelle innvilges refinansiering opptil 15 år.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.