Folkekirken utfordres

bibel jul

Konfirmasjon og gravferd har stabilt høye tall, men dåpstallene går nedover. Til tross for noen forskjeller mellom bispedømmene, peker mange kurver nedover i Den norske kirke på landsbasis.


Dette kommer frem i Den norske kirkes årsrapport for 2018, som bygger på rapportene fra samtlige 11 bispedømmeråd, Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.

I løpet av 2018 kom 26 711 barn til babysang, 532 5000 deltok på gudstjeneste, 7 050 giftet seg og 35 233 ble konfirmert. Kirken har 7 500 dyktige og engasjerte medarbeidere med ulik faglig bakgrunn. I tillegg er 100 000 frivillige med på å skape fellesskap for alle som ønsker å være med.

82 prosent av døpte 15-åringer konfirmerte seg og 87 prosent av alle døde ble begravet i kirken. Men med nedgangen i antall døpte og endringer i befolkningssammensetningen viser også disse tallene en svak nedgang år for år. Dette er den samme situasjonen som de fleste historiske kirkene i Europa står overfor, med utfordringer knyttet til sekularisering, migrasjon og religiøs-kulturell pluralisme.

Les også:  Morgenbladet får økt støtte

– Som svært mange andre kirker i Europa, arbeider vi med å finne nye uttrykk for kirkens budskap i en ny tid. Vi utfordres til å tenke nytt om det å være folkekirke. Hvilke former for fellesskap møter folks behov, hvilke møteplasser skapes og hvordan kommuniserer vi som kirke i dagens samfunn, spør leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, og fortsetter:

– Vi utfordres til å prioritere ressursbruk. Vi har et godt utgangspunkt; 71 prosent av befolkningen er medlemmer, om lag to milliarder i årlige bevilgninger fra staten, cirka fire milliarder fra kommunene og et stort og organisert nettverk av folkevalgte, ansatte, frivillige og kirker over hele landet. Vi har altså store muligheter.

Les også:  Refleksdagen: Hadde du sett fotgjengerne uten refleks?

– Styringssamtalene og årsrapportene viser at det skjer mye godt arbeid landet over. Samtidig er det behov for å videreutvikle arbeids- og møteformer, med utgangspunkt i en kirke som selv styrer mål, strategier og ressurser i større grad enn tidligere, sier direktør i Kirkerådets sekretariat, Ingrid Vad Nilsen.

På bakgrunn av dette, var «Kirke 2030» tema i styringssamtalene i år: Hva skal karakterisere Den norske kirke om ti år og hvilke virkemidler finnes? Gjennom lignende samtaletema vil menigheter, råd og kirkemøtet bli invitert til å bidra til å utarbeide ny strategi og målsetting på Kirkemøtet i 2021 for de fire neste årene.

Les også:  Produserer smarte glass i Norge

– Årets samtaler mellom bispedømmeråd og Kirkerådet har vist at samtidig som alle bispedømmer har mange av de samme utfordringene, er det likevel store forskjeller. I Sør-Hålogaland er det en stabilt høy oppslutning om folkekirken. I Stavanger er det mange menigheter med høyt aktivitetsnivå og mange impulser utenfra. Samtidig oppleves press fra andre kirker og menigheter som virker mer attraktive, ikke minst for familier. I Oslo er medlemsandelen nede i 52 prosent. Kirkens medlemmer fordeler seg svært ulikt i forskjellige deler av byen og en stadig større andel av befolkningen står uten tilknytning til et trossamfunn. Disse tre kontekstene gir ulike utfordringer med å være en relevant og åpen folkekirke for alle, avslutter Ingrid Vad Nilsen.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.