Folk i Nord-Norge gir jernet for gjenvinningen

aluminiumsboks

Hittil i år har norske husstander levert like mye metallemballasje til gjenvinning som de gjorde i hele 2017. I Nord-Norge oppgir nesten tre av fire at de kildesorterer metallemballasje.


– Ved utgangen av oktober har vi økt mengden innsamlet metallemballasje med hele 13,3 prosent på landsbasis. Dermed har vi nådd fjorårets innsamlingsmengde allerede nå, med nesten to måneder igjen av året. Dette er julekvelden på forskudd for oss som jobber med gjenvinning i Norge, sier Bjarte Engen Grostøl, styreformann i Norsk Metallgjenvinning.

I Nord-Norge oppgir 73 prosent at de jevnlig kildesorterer metallemballasjen sin, ifølge en måling gjennomført av Kantar for Grønt Punkt Norge. I november i fjor lå denne andelen på bare 63 prosent.

Les også:  Arctic Race 2019 tilbake til Lofoten og Vesterålen - Innspurten i Narvik

På landsbasis ligger andelen husstander som kildesorterer metallemballasje på 76 prosent.

– Oppmerksomheten rundt gjenvinning og sirkulær økonomi har vokst, og stadig flere nordmenn er opptatt av at råvarer må brukes om igjen, sier Grostøl som en av forklaringene til økningen.

I tillegg har flere steder i landet fått ordninger med hjemmehenting av metallavfall. Det tror Norsk Metallgjenvinning kan ha senket barrieren for kildesortering hos mange.

Komikerkjeft
Bjarte Engen Grostøl mistenker at årets Grønt Punkt-kampanje for å øke oppslutningen om kildesortering også har hatt en effekt. I de humoristiske og smått absurde kampanjefilmene minner Henriette Steenstrup og John Brungot om at emballasje ikke skal kastes i naturen.

Les også:  Rasteplasser i Nordland blir internasjonale fotoikoner

«Har det klikka for dere? Skal metallemballasje i vannet?» roper Steenstrup i en av filmene.

– Det utbruddet tror jeg sitter igjen hos mange. Vi har gjort målinger der mer enn 3 av 10 sier at filmene med Henriette og John har gitt dem lyst til å kildesortere mer, sier Grostøl.

Dårlige på hermetikk
Styreformannen forteller at folk flest er ganske flinke til å kildesortere metalltuber som det har vært kaviar, smøreost og annet pålegg i. Over halvparten husker dessuten å skru av korken og kaste den i restavfallet, slik at den ikke forurenser aluminiumen som gjenvinnes av emballasjen.

Les også:  Her er finalistene til Nordnorsk kommunikasjonspris 2018

– Fortsatt går det for mange hermetikkbokser i restavfallet. Plukkanalysene våre viser at halvparten av metallet vi finner her er emballasje, og da i stor grad bokser. Disse kan brukes i alt fra sykler til hageredskaper dersom de bare kildesorteres, sier Grostøl.

Oversikten over gjenvinningsstasjoner og returpunkter – og hva som skal leveres hvor – ligger på nettsiden Sortere.no.

Årlig forbruker vi i overkant av 14 000 tonn metallemballasje i Norge. Av dette blir nesten 11 000 tonn kildesortert og materialgjenvunnet. Etter at aluminium og stål er blitt separert, blir metallemballasjen smeltet ned. Metallet selges deretter som råvarer til fortrinnsvis norske smelteverk, der det blir til nye produkter.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.