Flere barn i barnehage når prisen reduseres

jente leker

Barnehagebruken i familier med lav inntekt øker når prisen reduseres, men dette gjør ikke at kvinner deltar mer i arbeidslivet, viser ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.


Familier med lav inntekt har siden 2015 hatt tilgang til to typer moderasjonsordninger i barnehagen: Redusert oppholdsbetaling og gratis kjernetid. Målet med ordningene har vært å øke barnehagebruken og å bedre familienes økonomiske situasjon. Det har også vært et ønske om at disse ordningene skal bidra til at mødrene i målgruppen deltar mer i arbeidsliv og utdanning når barnehagebruken øker.

Les også:  Voldsom omsetning blant Nordnet sine profesjonelle traderkunder

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning evaluerer effektene av moderasjonsordningene ved å analysere registerdata om alle familier i Norge som har fått ett eller flere barn i perioden 2010 til 2015.

– Konklusjonen er at moderasjonsordningene gjør at bruken av barnehage i lavinntekstsfamilier øker noe. Mødrene ser imidlertid ut til å bruke den økonomiske støtten til å redusere arbeidstiden litt, heller enn å begynne å jobbe mer, sier ISF-forsker Kjersti Misje Østbakken. Hun har skrevet rapporten, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Analysene viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage.

Les også:  Nesten 200 skolebiblioteker kan bli omfattet av innkjøpsordningene for litteratur

Også når det gjelder målet om å bedre økonomien til familier med lav inntekt, ser moderasjonsordningene ut til å ha effekt. Ordningen med redusert foreldrebetaling har økt den disponible inntekten til familiene som omfattes med fire prosent. Tilbudet om gratis kjernetid har bidratt til sju prosent økning i disponibel inntekt.

Moderasjonsordningene ser imidlertid ikke ut til å bidra til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet. 

Les også:  LESERINNLEGG: Foreldre som skader barn

Ordningen med gratis kjernetid har få eller ingen målbare effekter på mødres tilknytning til arbeidslivet. Blant de sysselsatte som mottar redusert foreldrebetaling, ser ordningen ut til å ha en svakt negativ effekt på arbeidstiden.

– Det ser ut til at mødre med rett til moderasjon har brukt inntektsoverføringen til å redusere arbeidstiden, men det er ingen tegn til at de benytter anledningen til å investere i utdanning, forklarer Kjersti Misje Østbakken.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.