Regjeringen vil bevilge 99,8 millioner kroner til videre utbygging av bredbånd i grisgrendte strøk. – Dette er alt for lite, og vil innebære at distriktene blir hengende etter i tilgangen på bredbånd. Det sier Morten Braarud som er leder for Bredbåndsutvalget til Distriktsenergi og KS Bedrift.
Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet pågår for fullt, men bare 41 prosent av husstandene har hastigheter på 100 MB eller mer i dag. En utfordring for nettutbyggingen er at kostnadene for å bygge ut bredbånd i områder med få brukere, er svært mye høyere per bruker enn utbyggingskostnadene i områder med flere brukere.
Bredbånd viktig for bosettingen
– Nivået på regjeringens bevilgning er et indirekte virkemiddel for å få samlet folk i byer og tettsteder fremfor mer spredt bosetting. Vann, vei, strøm og bredbånd er fire viktige bærebjelker for et levedyktig samfunn – også i distriktssammenheng. Forsvinner ett av disse elementene, forsvinner også gradvis innbyggerne, sier Braarud
– Vi i Distriktsenergi mener at beløpet som regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett er alt for lite, og vil innebære at distriktene vil bli hengende etter i tilgangen på bredbånd. Det er de mest kostnadskrevende områdene som står igjen, sier Morten Braarud. Han mener at det er viktig at Stortinget kommer opp med en langt høyere bevilgning enn det som nå er foreslått av regjeringen.
– Det et betydelig problem at boliger, bedrifter og offentlige tjenesteytere som for eksempel skoler og helseinstitusjoner ikke har tilgang på høyhastighets bredbånd. Redusert utbyggingsstøtte gir økt ventetid på bredbånd, derfor vil en økt årlig støtte gi raskere utbygging til alle. Det er allerede slik at for mange er hus uten raskt bredbånd ikke beboelig, sier Braarud.
Ny rapport
I rapporten «Bredbånd på langs. Det norske bredbåndsmarkedet 2018-2025» som ble lagt frem på Telecom World-konferansen i Førde 17. og 18. oktober, fremgår det at det fortsatt er betydelige geografiske forskjeller i bredbåndstilbudet med de høyeste kapasitetene.
Rapporten sier også at kapasitetsbehovet hos bredbåndsbrukere er stadig økende og er drevet av veksten i offentlige tjenester som e-helse og private strømmetjenester. Rapporten er skrevet av Computerworld, Telecom Revy og Alpha Corporate Finance.
På konferansen var størsteparten av den norske telecom- og brebåndsbransjen samlet.
Vil ta flere tiår
Regjeringen vil bevilge 99,8 millioner kroner i 2019 til utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. Formålet med ordningen er å bidra til at alle husstander får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder der markedet ikke leverer tilfredsstillende kapasitet.
Statssekretær Tommy Skjervold i Samferdselsdepartementet sa i sitt foredrag at med dagens utvikling ville man nå en utbyggingsprosent på 85 % innen 2020.
Flere mente at det vil ta flere tiår å nå regjeringens målsetting om en dekning på 98 % og 100 MB hastighet. Erik Villum i Alpha Corporate Finance mener derimot at målet kan nås innen 2025 dersom det tas konkrete og felles grep fra myndighetene og brebåndsleverandørene.
– Bredbåndsaktørene må fortsette med å holde oppe det høye investeringsnivået som de har i dag på 4,5 milliarder kroner i året. I tillegg trenger staten å gå inn med 375 millioner kroner årlig frem mot 2025. Dette er lite sett i betraktning av verdien av at alle får høyhastighetsbredbånd og at vei og jernbane får 60 milliarder i neste års statsbudsjett, sier Erik Villum.
