Fafo: Renholdere snytes fremdeles for lønn

hygiene

Renholdere i Norge snytes for lønn, men det er generelt bedre lønnsforhold og tilfredshet med arbeidsmiljøet, ifølge Fafo-undersøkelse.


Fafo har fulgt renholdsbransjen tett siden 2011. På et Fafo Østforum-seminar 17. september presenteres den fjerde rapporten forskningsstiftelsen har laget om tilstanden i bransjen.

Det siste tiåret har sosial dumping og svart arbeid ledet til en rekke tiltak overfor renholdsbransjen. Forskerne har her funnet både grunn til optimisme og pessimisme for effekten av forsøkene.

– Lønna har gått opp og omfanget av nattarbeid har gått ned. Men fremdeles det fortsatt er klare utfordringer i bransjen knyttet til utbetaling av lønnstillegg, tidspress og erfaringer med useriøsitet og brudd på lover og regler, forteller Sissel Trygstad, som sammen med Rolf K. Andersen har skrevet rapporten.

Snytes for lønn
Tariffavtalen for renholdere er allmenngjort. Det vil si at alle ansatte renholdere har lovpålagt rett til minstelønn.

Les også:  Ny undersøkelse: Arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne bør kalles inn til intervju

Fremdeles er det mange arbeidsgivere som bryter dette lovkravet, ifølge spørreundersøkelsen fra 2018:

17 prosent svarer at de har mindre lønn enn lovpålagte antall kroner
11 prosent er usikre
I tillegg skal renholdere ha et lønnstillegg for jobb mellom klokka 21 og 06. Overraskende nok tjener disse dårligere enn renholdere som kun arbeider på dagtid (mellom kl. 06.00 og 21.00).

– Dette viser at reglene brytes. Det er også bekymringsverdig at de som jobber hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00 i mindre grad får allmenngjort minstelønn, og heller ikke alltid de tilleggene de har krav på, påpeker Trygstad.

Renholdere født utenfor Norge får i mindre grad tillegg, sammenliknet med de som er født i Norge. Disse renholderne får også i mindre grad betalt mellom oppdrag og har sjeldnere lovpålagt HMS-kort, et annet sentralt grep for å temme sosial dumping.

Les også:  Støvets DNA avslører inneklimaet

Flesteparten HMS-fornøyde
Overraskende nok for en tøff bransje gir renholderne i undersøkelsen det psykososiale miljøet og forholdet til kunder og ledelse generelt gode skussmål.

Drøyt halvparten er enige i at arbeidet er lagt opp sånn at de kan ha en dårlig dag uten at det skaper problemer for dem selv eller andre, mens to av ti er uenige i dette.

Det er likevel så mange som én av tre som svarer at det er vanskelig å ta pauser ved behov, selv om andelen som uenige, er større (47 prosent).

Samtidig er tidspresset økende for mange. 3 av 10 svarer at de nå rengjør større arealer enn for to–tre år siden, uten at de har fått mer lønnet tid på seg:

– Dette bør følges med på framover. En utvikling i retning av økte oppgaver uten at avsatt tid utvides, vil kunne ha negativ innvirkning på renholdernes arbeidshverdag, sier Trygstad.

Les også:  IKEA gir medarbeiderne en milliard kroner i tilleggspensjon

Lyssetting også på mørketall
Fafo-rapporten er basert både på registerdata og spørreundersøkelser, den siste fra 2018. Undersøkelsen er likevel foretatt i den seriøse delen av markedet. Renholdere som er mer utsatt for lav lønn og dårlige vilkår, for eksempel blant selvstendig næringsdrivende eller renholdere som jobber svart, er ikke med i tallene.

I tillegg har bransjen mange renholdere som er ferske i det norske arbeidslivet og derfor ikke vet hva de har krav på.

– Tallene kan derfor gi et noe bedre inntrykk av bransjen enn det som reelt er, antyder Trygstad.

For å få et bedre innblikk i denne mer skyggelagte delen av bransjen vil Geir Gamborg-Nielsen fra Norsk Arbeidsmandsforbund gi en tilstandsrapport fra den svarte delen av bransjen under tirsdagens seminar.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.