EU-kommisjonen presenterte nylig EUs Green Deal-program som skal forandre det europeiske kontinentet til den første klimanøytrale sonen innen 2050.
På grunn av planene om å engasjere koreanske, japanske og europeiske bilprodusenter, forventes minst 13 millioner elbiler på europeiske veier innen 2025.
Tidligere har elbiler tilhørt nisjemarkeder, men i dag er situasjonen i ferd med å endre seg 180 grader. Også store bilprodusentene som Fiat, Mini og Vauxhall kommer til å lansere elektriske biler for et bredere publikum. De lover å utvikle over 330 modeller innen 2025. Til sammenligning er dette tallet i dag under 100 basert på en studie av IHS Markit.
Norge har seriøse planer for nye bilmodeller i 2025, Norge var faktisk et av de første landene som tilbød gunstige avgifter for elektriske biler sammenlignet med bensin og diesel, til tross for at landet er en stor oljeprodusent.
Som et resultat av avgiftsfordelene er mange nordmenn nå på venteliste for elbiler. Nye elbilmodeller kommer stadig til landet og verdien på elbilmarkedet øker.
2019 var et bemerkelsesverdig år for salg av elbiler som presset markedsandelen opp til 42,36% sammenlignet med 31,2% i 2018. Tesla USA beholder sin posisjon som ledende med sin nyeste Model 3, som det ble solg 157.000 av i 2019.
Et ambisiøst mål for Norge i dag er at alle nye bilmodeller skal være nullutslipp innen 5 år. Selv om målet er vanskelig å nå, er det viktig å tenke på at nesten all innenlandsk energi i Norge er fra vannkraft. Derfor er det mye lettere for Norge å gjennomføre en energirevolusjon med elbiler enn for de fleste andre land.
Den europeiske Green Deal-politikken kommer også til å støtte alle miljøvennlige endringer knyttet til produksjon av metaller. Siden fokuset vil være å øke antall elektriske kjøretøyer, kan etterspørselen etter noen typer metaller bli endret.
Slike metaller som nikkel, palladium og andre platinagruppemetaller (PGM) kan bli enda mer verdifulle, med tanke på at de utgjør de essensielle delene som reduserer mengden CO2 i kjøretøyer. For eksempel brukes PGM-metaller i katalytiske omformere som kontrollerer mengden av avgasser produsert av biler. Videre brukes nikkel, sammen med PGM-metaller, også i batteriproduksjon.
Til tross for en tydelig økende trend i markedet, er disse to metallene lavpriset. Derfor spår analytikere en betydelig vekst i selskaper som Nornickel, den største produsenten i verden av nikkel og PGM, sammen med Eramet, Glencore og Boliden.
Generelt sett kan Green Deal-programmet bli en veldig sterk motivator og pådriver for øko-modernisering av metallurgiske anlegg. Derfor har Russlands største metallurgiske selskap, Nornickel, allerede laget en ny strategi som tar sikte på å kutte ned utslippene på sine anlegg flere ganger i løpet av de neste ti årene. Denne avgjørelsen, sammen med den økende etterspørselen etter nikkel og PGM-metaller, vil utvilsomt øke selskapets aksjeverdi internasjonalt.
Videre har Nornickel tenkt å legge ned to ikke-oppgraderbare anlegg i Nikkel og Montsjegorsk på Kola-halvøya nær Norge og Finland. Dette vil resultere i fra en betydelig reduksjon til nullutslipp i grenseområdet.
