Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

hygiene

Eva Lena Fjeld Estensmo analyserer støvprøver som frivillige «hjelpeforskere» har samlet inn fra egne hjem over hele landet. I støvet fra en vanlig dørkarm kan hun finne spor etter sopp, pollen, klesfibre, papir, mel, hvitløk, printerblekk – og innholdet i kjøleskapet.


Forskere ved UiOs Institutt for biovitenskap (IBV) har bedt folk flest om hjelp til å kartlegge hva slags sopp som finnes i vanlige norske hus, og rekrutteringen var så vellykket at nesten 300 mennesker meldte seg. De frivillige hjelperne fikk tilsendt tre store bomullspinner og en spesialutviklet tape, slik at de kunne ta prøver av støvet som ligger på slike steder som toppen av dørkarmen.

– Deretter sendte de prøvene inn til oss, og nå er vi akkurat ferdig med å analysere DNA-restene vi fant i støvet fra til sammen 291 hus over hele landet. Vi er ikke ferdig med analysene ennå, men jeg kan allerede nå si at vi finner virkelig mye forskjellig, forteller Eva Lena Fjeld Estensmo.

De forholdsvis enkle støvprøvene kan nemlig avsløre ikke bare hvordan husets «offisielle» to- og firbente beboere lever og hva de spiser. Prøvene forteller også mye om hvordan naturen på utsiden av husveggen ser ut – og hvilke mikroskopiske organismer som bor i huset i tillegg til de åpenbare.

Forskningsprosjektet med tittelen Sopp i hus () er blitt utvidet i løpet av året, fordi forskerne ønsker å finne ut mest mulig om hva slags sopp som finnes innendørs der folk oppholder seg. På prosjektet jobber Estensmo sammen med postdoktor Pedro Martin-Sanchez, forskere ved IBV og firmaet Mycoteam.

Les også:  Sverige har fått islamistisk parti - Stiller til valg i 2022

– Vi har blant annet satt i gang en kartlegging i 128 barnehager over hele landet, hvor vi begynte med to barnehager i nærheten av UiO. Der har vi tatt flere prøver av både utelufta og innelufta gjennom et helt år for å kartlegge forskjellene. Den ene barnehagen har forresten flere etasjer, og det betyr at vi kan studere hvordan soppsamfunnet innendørs endrer seg fra kjeller til loft og gjennom årstidene, forteller Estensmo.

Det er nemlig ingen tvil om at det finnes artsrike soppsamfunn inne i de fleste bygninger. Vi snakker selvfølgelig ikke om kantareller og fluesopper (selv om forskerne også finner sporer fra disse innendørs om høsten). Det er isteden snakk om mikroskopiske sopper som enten lever i selve bygningskonstruksjonen eller på maten, plantene, menneskene og dyrene som bor der. Dessuten blåser det inn mye soppsporer utenfra.

De fleste av de innendørs soppene er heldigvis harmløse, men det finnes også muggsopp og råtesopp som kan forårsake både bygningsskader og helseplager. Men det finnes lite kunnskap om hvordan soppfloraen i et hus varierer og hva som påvirker sammensetningen. Derfor inviterte bedriften Mycoteam og forskerne ved IBV frivillige til det som kalles citizen science – eller folkeforskning: Et prosjekt hvor «vanlige folk» kan delta og hjelpe til med innsamlingen av data.

Les også:  Sju personer druknet i oktober

– Vi har også utvidet studien med en nærmere undersøkelse av hus med muggskader. De fleste muggskader oppstår jo på badet eller andre fuktige steder, som i kjelleren. Men nå ønsker vi å se om vi kan avsløre skader ved å se på sporer i et annet rom enn der skaden har oppstått. Vi vet at sporer fra en muggsoppskade kan spre seg, men vi vet ikke helt hvor mye de sprer seg til resten av huset, forteller Estensmo.

De beryktede skjeggkreene, som ble oppdaget i Norge i 2013, skal også fravristes noen hemmeligheter. Det er vanlig å sette ut limfeller for å fange dem, men da kan jo forskerne også analysere støvet som fester seg i limfellene.

– Vi kan se på hva slags sopp som finnes i støvet og utenpå skjeggkreene, og jeg har til og med dissekert noen for å se hva slags sopp de har spist eller har i tarmen. Teorien sier at skjeggkre spiser støv og muggsopp, og hvis det er tilfelle, kan man kanskje finne muggsopp i disse insektene før man finner soppen et annet sted i huset, antyder Estensmo.

Les også:  Mattilsynet: - Villsvin er uønsket og skal holdes i sjakk

Eva Lena Fjeld Estensmo og kollegene ved IBV har kartlagt alle DNA-sekvensene som ble funnet i husstøvet, og nå gjenstår arbeidet med å finne ut hva slags organismer DNA’et kommer fra. Men det er allerede klart at det vanlige husstøvet, for eksempel på toppen av en dørkarm, inneholder veldig mye forskjellig.

– Vi finner også mye DNA som tilhører matplanter, blant annet hvitløk, kål, gulrot og quinoa. Vi kan langt på vei se hva folk har i kjøleskapet og i matskapet!

– Når vi ser på støvprøvene i mikroskop, finner vi blant annet mye klesfibre og mye hudceller fra oss mennesker. Det er også en del hår og hårpartikler i prøvene, i tillegg til mel, fett og andre rester etter matlaging. Det er også en del sminke i prøvene, særlig fra badet. Hos dem som har hjemmekontor har vi også funnet gule, røde og blå partikler fra blekket i hjemmeprinteren! Det var et litt uventet funn, forteller Estensmo.

– Disse blekkpartiklene er jo fine å se på i støvprøvene, men det er kanskje ikke så bra å puste dem inn. Grunnen til at vi ba folk ta prøver fra dørkarmene, er at støvet som legger seg i den høyden er omtrent det samme som du puster inn når du går rundt i boligen, tilføyer hun.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.