Dyrebeskyttelsen krever handling etter nok et kriseår

Dyrebeskyttelsen Norge

Sprengt kapasitet og inntaksstopp var oppsummeringen fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, etter nok et rekordår med dyr som trenger hjelp. Nå krever vi handling fra myndighetene og at det offentlige blir sitt ansvar bevisst.


Statistikk fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, viser at 8.048 familiedyr i Norge fikk praktisk hjelp fra organisasjonen i løpet av 2018. Det er en økning på 633 dyr fra 2017, hvor Dyrebeskyttelsen Norge hjalp 7.415 dyr. Dyrebeskyttelsen Norge krever nå tiltak for å snu den tragiske utviklingen, samt å sette mer av ansvaret over på myndighetene. Selv om hjelpeplikten overfor dyr er forankret i norsk lov, lempes arbeidet og utgiftene med å hjelpe dyr over på private mennesker og frivillige organisasjoner.

Økning på over hundre prosent
I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten «Hjem, kjære hjem», som viste at 3641 dyr fikk hjelp i løpet av året. 10 år etter, er antallet hjemløse dyr som får hjelp av organisasjonen mer enn doblet. Dyrene som kommer inn er ofte umerkede og bortkomne familiedyr, eller dyr som har blitt dumpet av eier. I 2018 brukte Dyrebeskyttelsen Norge over 22 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød, og 12 millioner gikk til å dekke veterinærbehandling og ID-merking av dyr. 

Les også:  Nordmenn mer bekymret for stress enn for brann i jula

– Disse dyrene har i praksis ingen rettsvern. Når man ikke kan identifisere en eier er dyret i praksis ikke beskyttet av lovverket.  Dette var nok ikke Stortingets intensjonen da vi fikk Lov om dyrevelferd i 2010. Obligatorisk ID-merking er en enkel og åpenbar løsning. ID-merking er en engangskostnad som dekkes av dyreeier og det er en enkel prosedyre som kan utføres på alle dyreklinikker. Nå er det på tide at disse dyrene får rettsikkerheten sin ivaretatt, sier veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.

Ingen ID-merking, ingen ansvarliggjøring
Det er dessverre ikke unikt at nordmenn dumper familiedyret, når de går lei. Dumping av dyr øker i forbindelse med feriene, og det oppdages til stadighet dumpede familiedyr i søppelcontainere, langs veier og i skogholt. Å hensette et dyr i hjelpeløs tilstand er et brudd på dyrevelferdsloven, men kun et fåtall blir straffeforfulgt for å gjøre dette. 

ID-merking øker dyrenes rettssikkerhet ved at det blir enklere å spore opp og straffeforfølge dyreeiere som dumper dyr eller utfører vold og vanskjøtsel mot disse. Dette vil kunne virke forebyggende for å forhindre fremtidig dumping og voldsutøvelse mot dyr. Er dyret ID-merket, vil det være enklere å gjenforene funnet dyr med eier. Obligatorisk ID-merking vil også gjøre at man tenker seg om to ganger før man skaffer seg dyr.

Les også:  Fortsatt sikker strømforsyning til norske forbrukere

– Spania har allerede innført obligatorisk ID-merking, Nederland og Belgia følger etter.  I andre land konkluderer man at det er et godt tiltak for dyrene og besparende for myndighetene med obligatorisk-ID merking. Det  er merkelig at Norske myndigheter har en annen oppfatning, samtidig som de fraskriver seg ansvaret for hjemløse dyr, forklarer Roaldset.

Markering foran Stortinget med kosedyr
Fjorårets statistikk viser at det trengs strakstiltak for å få bukt med det som er et menneskeskapt problem. Det har vært en jevn økning i antall dyr som får hjelp de siste årene og Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger opplever til stadighet å måtte sette inntaksstopp grunnet fulle hjelpesentre. Dyrebeskyttelsen Norge planlegger derfor å holde en markering foran Stortinget i november, for å belyse problematikken, samt kreve handling fra myndighetene.

Les også:  Dårlig rengjøring på kjøkkenet kan føre til storbrann

I 2019 samler Dyrebeskyttelsen Norge inn brukte kosedyr fra private hjem. Kosedyrene skal representere de dyrene som fikk hjelp i løpet av 2018, og organisasjonen ønsker å samle inn 8300 kosedyr til markeringen på Eidsvoll plass.

– Dyrebeskyttelsen Norge har arbeidet for at familiedyr skal ID-merkes i over 40 år.  Når antall dyr som får hjelp stadig øker må landbruksministeren ta grep.  Situasjonen er uholdbar for tusenvis av dyr, sier Roaldset. Den estimerte kostnaden som skulle vært dekket av staten ved Mattilsynet i henhold til «nødhjelpsforskriften» for 2018 er på over 5 millioner.  Staten sparer mye på å dumpe ansvaret for nødhjelp til dyr over på frivillige. Nå er det på tide at ansvaret plasseres der det hører hjemme, nemlig hos dyreeier, forklarer Roaldset.

I løpet av markeringen ønsker Dyrebeskyttelsen Norge å overrekke de 8300 kosedyrene og en symbolsk faktura til landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). Denne fakturaen viser summen myndighetene lemper over på Dyrebeskyttelsen Norge hvert år, ved å fraskrive seg ansvaret for de hjemløse dyrene. 


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.