Det blir stadig dyrere å bo

troms

Hvis de myndighetsbestemte bokostnadene fortsetter å øke i samme fart samtidig som boliglånsrenta og strømprisene øker, vil vi bruke stadig mer av inntekten på å bo.


Fra 2010 til 2017 har de myndighetsbaserte bokostnadene økt med hele 39 prosent. Det vil si de kommunale avgiftene, eiendomsskatten og avgiftene på strøm.

Til sammenligning så har de markedsbestemte bokostnadene, altså vedlikehold, forsikring, rentekostnad og energikostnad i samme periode faktisk sunket med 3 prosent.

Det er med andre ord avgiftene til staten og kommunene som er den største driveren for husholdningenes økte bokostnader.

– Hvis staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i samme fart som til nå, samtidig som den ventede økningen i de markedsbestemte bokostnadene øker, må husholdningene forberede seg på at det blir dyrere å bo fremover. Dette er en uheldig utvikling, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Les også:  Fondskunder og aksjekunder reagerte motsatt i rød oktober

Bokostnader til himmels?
Dette viser tall fra Bokostnadsindeksen, en rapport skrevet av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. Her har man tatt utgangspunkt i bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning i Norge, definert ved en enebolig på 120 kvm.

Rapporten dokumenterer at lavt rentenivå sammen med lave strømpriser gjennom perioden har bidratt til å holde husholdningenes totale bokostnader stabile. Men tallene viser en økning fra 2016 til 2017.

Les også:  Nytt godt kvartal fra Fjordkraft

– Vi har dessverre all grunn til å tro at denne økningen blir forsterket de neste årene. Varslede renteøkninger, økning i nettleie og strømpriser, vekst i gebyrer for vann- og avløp og en økning i eiendomsskatten innebærer en stor risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst.

Vann- og avløpsbransjen har varslet behov for å investere 280 milliarder kroner som boligeierne må betale. Det vil gi en beregnet gjennomsnittlig økning i vann – og avløpsgebyret på 4 prosent årlig frem til 2040 utover ordinær prisvekst. Dette betyr at en vanlig familie får doblet sine utgifter fra 9.000 kroner til 18.000 kroner frem til 2034.

Les også:  Yara vant pris for selvkjørende el-skip: Kronprins Håkon imponert

Også nettselskapene har varslet store investeringsbehov på 130 milliarder kroner de neste årene som boligeierne må være med å betale. Norges vassdrags- og energidirektorat tror husholdningenes nettleie vil øke med 30 prosent de neste årene.

I tillegg er eiendomsskatten på bolig mer enn doblet de siste årene, og hvis kommunenes budsjetteringer på 7,5 milliarder i eiendomsskatteinntekter slår til, vil denne skatten ha økt med svimlende 249 prosent siden 2007.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.