Datainnsikt sparer Avinor for millioner

sopra steria

Takket være innsikt trukket ut av enorme datamengder, har Avinor spart flere titalls millioner kroner på effektivisering av sikkerhetskontrollen på sine 45 flyplasser. Nå kan de få en gjev pris.
Sensorer, sanntidsdata, statistikk, datavarehus, analyser, rapporter. Det skjer en informasjonsrevolusjon i Avinor-konsernet for tiden, selv om han som holder i trådene, Inge Abrahamsen, er kledelig beskjeden:


– Vi skal hjelpe organisasjonen med å ta beslutninger – samtidig som de bruker mindre tid på rapportering, sier Abrahamsen, Head of Business Intelligence (BI).

I finalen
Nå er Avinor én av fire finalister som kjemper om BI-prisen til Den Norske Dataforening. Paradoksalt nok er Business Intelligence-avdelingen til Avinor snart en saga blott, om enn bare i navnet.

– BI begynner å bli et litt utdatert begrep. Fra januar 2019 heter vi «Innsikt, analyse og intelligent beslutningsstøtte». Det gir en mye mer presis beskrivelse av hva vi er og hvordan vi jobber, sier Abrahamsen.

Arbeidet til avdelingen hans har fått stor oppmerksomhet i Avinor, fra øverste ledernivå og helt ned til den jevne controller og prosjektleder. Utsikt til innsikt er det som trigger interessen.

– Folk stoler på datagrunnlaget vårt. De har selv vært med på å legge det inn, og nå får de plutselig noe verdifullt igjen for all den tid og innsats de har brukt på å registrere data gjennom årene, sier Abrahamsen.

Les også:  Skal måle pulsen på digital markedsføring i Nord-Norge

Rask tilgang til kunnskap
Forløperen til dagens satsing på databasert innsikt dukket opp i 2005, og var et administrativt system satt sammen av data fra økonomi, HR og etter hvert trafikk. Dette ble langsomt utvidet til å omfatte data fra flere områder, men det var først med skytjenestenes inntog for et par år siden at ting satte fart.

– Nå er det blitt mye lettere å utveksle informasjon på tvers av organisasjonen. Tidligere hadde vi et rapporteringsregime som medarbeiderne brukte mye tid på, uten at de fikk noe særlig igjen for det. Nå får de kjapt tilgang til beslutningsgrunnlaget de trenger, uten å måtte gå via fagmiljøet, sier Abrahamsen.

Mens BI fram til nå i stor grad har handlet om å analysere og tolke historiske data, er Abrahamsen sikker på at det fremover i mye større grad kommer til å handle om prediksjon basert på sanntidsdata.

Et hav av data
Flyplassene begynner nemlig å fylles med et stort antall sensorer. Hver gang en flyplass går til anskaffelse av en eller annen teknisk innretning, leveres den omtrent alltid med innebygde sensorer. Flere flyplasser har tusenvis av sensorer i trappetrinn, vinduer, heiser, i flystripa, i brøytebiler og så videre. Avinor har til og med plassert sensorer i vassdrag i nærheten av flere av sine lufthavner for å måle forskjellige miljøparametere. Likevel er det bare en svært liten del av sensordataene som settes sammen og analyseres.

Les også:  Fylkesrådet gir inntil 7,5 millioner kroner til Vitensenter Nordland i Mo i Rana

– Vi kan «løfte på en stein» og informasjonen bobler fram. Det er et hav av data der ute, og potensialet for bruk er enormt. Fremover vil vi jobbe for å få et mer helhetlig bilde av hva de reisende egentlig gjør fra det sekundet de kommer inn på flyplassen og til de går om bord i flyet sitt, sier Abrahamsen.

Riktig antall kontrollører på jobb
For en tid tilbake gjennomførte Avinor et BI-prosjekt knyttet til bemanning av sikkerhetskontrollen, én betydelig utgiftspost for konsernet. Ved å se både på historiske reisemønstre og fremtidige flybevegelser ble det mye enklere for Avinor å ha rett antall personer på jobb til enhver tid. Dette ga en innsparing på flere titalls millioner kroner, i tillegg til gevinsten ved kortere kø og mer fornøyde reisende.

– På mange måter driver vi i Avinor ikke egentlig med transport, men med tilrettelegging for transport på våre flyplasser. Derfor er det viktig for oss å kunne rasjonalisere driften der det er mulig samt å forbedre opplevelsen på flyplassen for våre kunder, sier BI-lederen.

Les også:  DNB og EVRY tar i bruk kunstig intelligens for å stoppe svindelforsøk

Handel er en vesentlig del av Avinors inntekter, og konsernet jobber mye med å gjøre flyplassene til velfungerende kommersielle arenaer som de reisende kan benytte mens de venter på flyavgangen sin.

Eier kunnskapen, leier inn arbeidskraft
Abrahamsen forteller at Avinors filosofi er å selv eie kunnskap, og heller bruke eksterne konsulentselskaper for å øke arbeidskapasiteten og få tilgang på spisskompetanse når det kreves. Konsernet har for tiden tre konsulentselskaper inne på prosjekter knyttet til BI-arbeidet.

Kjetil Taraldlien, Business Development Director i Sopra Steria, mener riktig bruk av data vil være en sterk driver for markedets vinnere i årene fremover.

– Avinor har virkelig skjønt hvor viktig dette er. Nye type data, analysemetoder og bruksområder krever helt nye teknologier og kompetanse, og dersom vi som konsulentselskap fortsatt skal være relevante for våre kunder må vi ha en bredde i tjenesteomfanget. I Sopra Steria er vi opptatt av å bygge tverrfaglige team, hvor hver konsulent samtidig må ha et overlapp og treffe «sweet spot-en» mellom systemutvikling, business intelligence og AI, sier Taraldlien.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.