Bodø og Narvik peker vei for smartby-Norge

pressenytt

Norske kommuner får endelig én nasjonal veiviser for smartbyer. Erfaringer og kompetanse fra Bodø og Narvik skal være med på å forme fremtidens smartbysatsinger over hele landet. 


Flere titalls kommuner er allerede i gang med å lage egne smartbystrategier for å takle alt fra klimaforandringer til eldrebølgen og næringsutvikling. Enda flere sitter på gjerdet og avventer. På Arendalsuka 2019 skal Design og arkitektur Norge (DOGA), kommunenettverket Smartbyene og Nordic Edge lansere et nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn.

Omkring 150 aktører fra offentlig sektor, næringsliv og akademia har levert innspill til veikartet, med Bodø og Narvik som sentrale bidragsytere. 

– Alene er vi for små til å takle de store utfordringene en smartbysatsing skal finne løsninger på. Dette gjelder for så vidt alle byer og kommuner i Norge, men sammen utgjør vi en enorm påvirkning og innkjøpskraft, sier Marianne Bahr Simonsen, prosjektleder for Smart Bodø.

Hun får støtte av koordinator for Smart Narvik, Marianne Ingvill Thomassen:

– Narvik har hatt stor glede av å samarbeide med andre byer med lignende utfordringer. Sammen får vi bedre totalkunnskap i stedet for å sitte på hver vår tue. Når DOGA og Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå går i spissen for å etablere et felles språk og lik grunnforståelse, vil dette gjøre smartbyarbeidet lettere for alle, sier Thomassen.

Les også:  Winningtemp åpner kontor i Norge

I Narvik drives smartbysatsingen av et ønske om økt tilflytting, lavere kostnader og økt effektivisering i kommunen. Strategien «Smart Narvik» er forankret på politisk toppnivå, og kommunen har fått på plass en offensiv IT-avdeling som blant annet jobber med kunstig intelligens (AI) og robotisering.

– Når alle aktørene de samme begrepene om smarte byer, blir det enklere å dele idéer og kompetanse. Vi håper veikartet kan videreutvikles til en verktøykasse med gode ideer og metoder for gjennomføring og invitasjoner til samarbeidsprosjekter nasjonalt, sier Thomassen.

Utgangspunktet til Smart Bodø var nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon, noe som etter hvert har blitt et av Norges største by- og samfunnsutviklingsprosjekter gjennom tidene. I begynnelsen var Smart Bodø et separat forprosjekt, men nå utgjør programmet selve overbyggingen for alle samfunnsutviklingsinitiativ som ledes og utvikles i regi av kommunen.

– Det kortsiktige fokuset ligger blant annet på å skape varige kunnskapsbaserte arbeidsplasser for å erstatte tapet av årsverk tilknyttet flystasjonen. Vi tror også at satsingen gir oss fortrinn, kunnskap og erfaringer vi vil nyte godt av når vi nå planlegger en helt ny bydel fra grunnen av. Denne bydelen skal sammen med resten av Bodø bli en god, fremtidsrettet og bærekraftig by å bo i, sier Bahr Simonsen. 

Les også:  Professor i cyber security: - Stadig mer sofistikerte motstandere

Hun understreker at smartbysatsingen ikke tar sikte på en fjern fremtid, men handler om her og nå. 

– «Nye smarte Bodø» har vokst til å bli altomfattende, og preger alle avdelinger og områder i utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Vi ønsker flere bodøværinger i fremtiden. Derfor har vi valgt å definere at en smart by handler om å ta utgangspunkt i innbyggernes behov og ta i bruk ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide, sier Bahr Simonsen.

– Ved å bli enige om hva vi legger i begrepet smartby, hva det betyr og hva det kan bidra til, øker vi sjansen for å lykkes med å bygge bærekraftige, produktive og tilpasningsdyktige kommuner for fremtiden, sier Malin Kock Hansen, prosjektleder i DOGA.

Kock Hansen forteller at veikartet utgjør et felles verdigrunnlag – ett sett med prinsipper og målbilder som kommuner og andre aktører kan jobbe etter. En av hovedmålsetningene er å få til mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer, fagmiljøer og organisasjonskart.

– Vi må tenke i nye baner for å lykkes med den grønne omstillingen og samtidig legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Smartbykonseptet kan hjelpe oss med nå målene våre, men da må vi tenke og agere helhetlig og integrere smartbyarbeidet i by- og samfunnsutviklingen både lokalt og nasjonalt, sier hun. 

Les også:  Nå kommer Coca-Cola med kanelsmak i Bodø-butikkene

Ifølge Kock Hansen ligger det et konkurransefortrinn i den såkalte norske smartby-modellen, der teknologien brukes for å løse konkrete utfordringer med utgangspunkt i innbyggernes behov.

– Verdier som tillit, gjennomsiktighet og likeverdighet gir en gunstig grobunn for å bygge gode, fremtidsrettede smartbyer, men også for å skalere løsninger internasjonalt, sier hun.

I fjor foreslo stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) en nasjonal smartbystrategi for norske kommuner. Forslaget ble nedstemt, men DOGA og norske smartbykommuner bestemte seg for å ta forslaget videre i form av et felles veikart.

– Målet må være å få 356 smartkommuner i Norge, og der er vi ikke i dag. Mens noen kommuner har kommet langt og gjort mye bra, ser vi at andre kommuner så vidt har starta. Forskjellen mellom kommuner bekymrer meg, men et nasjonalt veikart vil gi kommunene noe konkret å peile smartbysatsingen sin etter, slik at gevinsten blir enda bedre tjenester til innbyggerne, sier Tvedt Solberg.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.