Brettspill har vært et samlingspunkt for familier og venner i over 5000 år. Men ønsker vi fortsatt å ha brikker å flytte på, eller melder vi pass når det gjelder den analoge underholdningen, til fordel for onlinespill og sosiale medier? – Brettspill er mer aktuelt enn noensinne, mener spillekspert Thomas Vigild.
Det hele startet med en terning laget av bein fra geit. Senere har mange forskjellige brett og brikker kommet til, og i dag har de fleste hjem et rikt utvalg av spill liggende. Men har tiden kommet for å kaste dem ut og spille på nettet, slik de unge gjør, eller skal vi gå to skritt tilbake og børste støvet av spillene?
– Brettspill er mer aktuelt enn noensinne. Når du kjøper et brettspill, får du en felles opplevelse, en stemning, et humør, en lekesituasjon rundt et bord. Her ser vi hverandre på andre måter. Du ser hva familien din og du selv kan, og vi ser hverandre i øynene. Det er unikt med tanke på å skape relasjoner, knytte sosiale bånd og ha en samlende stund der vi legger vekk telefonene og bare er sammen. Det trenger vi. I dag er vi hele tiden aktive på maskiner som sammenligner og krever oppmerksomhet. Det er deilig å legge dette vekk, sette det på pause og konsentrere seg om et brettspill. Og forstå meg riktig – det kommer ikke til å utkonkurrere det digitale, og det skal det heller ikke gjøre. Men et spill kan være en lettere måte å få i gang en samtale på. Det kan skape en ramme for interaksjoner og følelser, og det er alltid relevant, forklarer Thomas Vigild, som er juryleder for brettspillprisen Guldbrikken, lærer ved spill-linjen på Vallekilde Højskole i Danmark samt spillanmelder for Weekendavisen og Politiken.
Høsten og vinteren er høysesong for å samles innendørs og gjøre det vi nordboere er best i. Kose oss. Men hva kan brettspill som bøker eller film ikke kan?
– Spill krever at du er fullt og helt til stede. Det er skikkelig moro hvis man gir det hele sin oppmerksomhet og samtidig blir kjent med hverandre. Spill er i utgangspunktet sosialt, og så utfolder man det sammen gjennom hygge og nærvær”, mener Thomas Vigild, som også gjerne deler noen tips med småbarnsforeldrene: “Hvis du har barn, vet du godt at det kan være vanskelig å komme hjem til et barn som vil ha deg til å oppgi navnet på figurer. Det kan være vanskelig å sette seg inn i leken. Det er enklere med spill der det er regler og mål og det er klart hva man skal. Det kan utvikle seg til en lek, og det kan lære deg og barnet ditt å leke sammen. Hvis jeg skal si én ting med store, røde neonbokstaver, så er det at spill er en invitasjon til lek og nærhet, sier Vigild.
– Spill er på en måte en livslekse i å «fucke up»
Det finnes pedagogiske spill, strategispill, familiespill, simuleringsspill, musikkspill, terningspill, quizspill, krigsspill – og journalistens favoritt: ordspill. Du er kanskje en av dem som tenker at spill er for barn og kanskje noen barnslige sjeler hvis du tar den litt ut. Men brettspillet har hatt og vil ifølge eksperten også fremover få andre formål enn bare å underholde de yngste.
– Før i tiden ble spill brukt til å forklare sammenhenger. Det var et verktøy og en effektiv undervisningsform for å gi lærdom om guder og oppdragelse på 1800-tallet. Man lekte seg til læring. Det bidro til dannelse og er også blitt brukt i for eksempel militærtrening”, forteller Thomas Vigild og fortsetter: “Spill endrer tankegangen vår, og via spill utfordres hjernene våre på en helt annen måte enn det som er mulig gjennom andre underholdningsmedier. Spill gjør det morsomt å lære – og man lærer the art of failure. Det er gørr kjedelig å vinne hver gang – vi må også lære å komme ut på tynn is, så får man en følelse av suksess når man likevel berger seg. Spill er på en måte en livslekse i å fucke up innenfor trygge rammer og dermed bli bedre, sier Vigild.
Læreren, som nettopp har vært i Canada med elevene sine for å se hvordan man utvikler spill der, har – kanskje ikke overraskende – en visjon om at spill skal tas mer aktivt i bruk i undervisningen på landets skoler.
– Jeg bruker spill når jeg underviser i atferdspsykologi og kroppsspråk, der vi arbeider med bløff, løgner, stevnemøter, attraksjoner og ser på atferd generelt. Hvis det var opp til meg, ville man analysert spill på skolene og arbeidet med interaksjon allerede i løpet av de neste fem årene. Det kan lære barna alt fra å spille, tolke regler og videreformidle dem. Barna blir dermed mer bevisste – på seg selv og andre. Pensum for femte klasse kunne for eksempel være at elevene laget sine egne spill og videreformidlet dem til de yngre klassene, for å holde det ved like. Og en eksamen kan være bygd opp som et escape room, der oppgavene stilles som gåter som skal løses”, foreslår Thomas Vigild.
Brettspill har kommet for å bli
Hos leketøydistributøren AMO Toys ser man heller ingen tegn til at brettspill er i ferd med å gå av moten foreløpig.
– Det fine med brettspill er at man kan bruke det til alt fra tidsfordriv til underholdning og velge å legge opp sin egen strategi eller samarbeide. Alle kan være med, og hvis det er noe som samler folk, så er det brettspill. Jeg tror de fleste har minst ett virkelig fint minne, der det er brettspill på bordet, sier Jakob Andersen, som er kommersiell direktør ved AMO Toys.
Hvem har ikke vært frustrert over å ha blitt slått i Ludo? Hatt hell med seg i Kalaha? Grublet eller jublet over neste trekk i Backgammon? Og prøvd å lære sjakk? Noen brettspill er såkalte evergreens og har gått igjen i generasjoner.
– Det som går igjen i klassiske spill er at vi bruker hodet og lærer av det, samtidig som vi blir kjent med hverandre og åpner opp for en god dialog, mener Thomas Vigild.
Og nettopp den gode stemningen er det enda mer fokus på ved nye spill i dag.
– Det kommer flere og flere spill der det ikke bare handler om å vinne over hverandre, men også om å samarbeide. Og så er det spill som blir designet for å passe inn i vår travle hverdag, der man kan ta en rask runde og komme tilbake til det igjen senere. “I spill som for eksempel Replay, som finnes på mange brettspillkafeer, er folk sammen om å leke og le. Det faktum at vi har brettspillkafeer, vitner om at brettspill lever i beste velgående, forteller Jakob Andersen.
Thomas Vigild supplerer med sin forklaring av det grunnleggende elementet som må være til stede for at et spill blir bra:
– Reglene må være enkle, men kompleksiteten stor. Vi skal ikke bli ferdige med å lære av spillet, det skal være progresjon og en historiefortelling som setter stemningen og gjør oss nysgjerrige, sier han.
Flere av brettspillene til AMO Toys har i år vært nominert til årets spill både i Danmark, Sverige og Norge. I vurderingen ble det lagt vekt på om det var morsomt å spille – og ikke minst om det fortsatte å være det.
Brettspill 2.0
Selv om den digitale bølgen ruller, forutser Thomas Vigild at brettspill kommer til å spille en enda større rolle i fremtiden:
– Jeg har vært formann for juryen ved Guldbrikken i 10 år. I løpet av denne tiden har det skjedd enormt mye, og det kommer det også til å gjøre neste år. Kvaliteten kommer til å stige, og noen av spillene kommer nærmest til å være kunstverk med fine, fine brikker. De kan bli et fast innslag på spisebordet eller i hele rommet. Ellers kommer det flere retrobølger, der de klassiske spillene får et comeback. Samtidig blir det hele mer demokratisk, slik at det også blir plass til mer nisjepregede spill. Det kommer hybrider mellom brettspill og teknologi, noe vi allerede ser begynnelsen på i dag. Og vi kommer til å se det som e-sport med profesjonelle turneringer, som blir sendt på TV eller på nettet.
