Det store omfanget av deltakelse i Kompetanse for mangfold kombinert med knapphet på tid synes å ha gått på bekostning av lokal forankring, tid til forberedelser, fordypning, refleksjon og omsetting av ny kunnskap i praktisk arbeid.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU evaluert den nasjonale satsingen Kompetanse for mangfold som har vært implementert i perioden 2013–2017. Målsetningen for satsingen er at ansatte i barnehager, skoler og voksenopplæringssentre skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en slik måte at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet.
Kompetanseutviklingen skulle foregå gjennom involvering av hele personalet og gjennom veiledning fra universiteter og høyskoler.
NIFUs beregninger indikerer at den opprinnelige ambisjonen om involvering av 600 barnehager og skoler er oppfylt. Ansatte i barnehager og voksenopplæringssentre mener oftere at de har dratt nytte av det de har lært sammenlignet med lærere i grunnskolen og særlig lærere i videregående skoler. En overvekt av ansatte generelt mener kvaliteten på etterutdanningen var god, samtidig som et mindretall mener at den svarte på deres behov for kompetanse i arbeidet. Samtidig er det jevnt over få som mener at de har hatt nok tid til å følge opp det de har lært.
En stor overvekt av ledere i deltakende enheter opplevde at etterutdanningen har vært relevant for det daglige arbeidet, mens noe færre mente at universitetet eller høyskolen svarte på deres kompetansebehov. Blant ledere i grunnskolen er det relativt mange som har svart negativt om dette.
I universitets- og høyskolesektoren er det begeistring for hvordan satsingen har styrket kontakt med og innsikt i praksisfeltet. Dette oppfattes som viktig også for den ordinære lærerutdanningen for studenter som skal forberedes på flerkulturelle klasserom og barnegrupper. Å gi veiledning til erfarne pedagoger og fagpersoner i praksisfeltet oppfattes likevel som utfordrende og noe en ikke kan ta lett på. Kontakten med praksisfeltet har ikke desto mindre gitt gode muligheter for forskning og vitenskapelig publisering.
