19. november ble Matprisen arrangert på Vippa i Oslo, en stor festaften til ære for de som spiller en viktig rolle i å øke forbruket og produksjonen av økologisk og bærekraftig mat. Matsentralen Norge stakk av med seieren i priskategorien Matprisen, og Astrid Regine Nässlander vant årets nye, gjeve pris, Kokkeprisen.
Matprisen er en hyllest til bønder, produsenter, kokker og formidlere som tenker bærekraft og miljø når de jobber med mat og deles i år ut for femte gang. – Flere og flere er opptatt av bærekraft når de jobber med mat og det er jo veldig gledelig, men det har gjort det vanskelig å velge ut vinnere blant alle de fantastiske nominerte, sier Heidi Bjerkan, jurymedlem og vinner av Matprisen 2017.
Matsentralen Norge vant Matprisen 2018 og Astrid Regine Nässlander fra Salten fikk Kokkeprisen. Nedenfor følger alle vinnerne og juryens begrunnelser:
Matprisen: Matsentralen Norge
Matsentralen Norge har tatt del i et verdensomspennende initiativ for overskuddsmat, og fungerer som en paraplyorganisasjon for seks matsentraler i Norge. Første sentral åpnet i Oslo i 2013, og bare i løpet av første halvdel av 2018 omfordelte Matsentralen mer enn 1000 tonn mat til mennesker i nød. Matsentralens arbeide med best mulig ressursutnyttelse gjennom verdikjeden, og hjelp til mennesker som er under fattigdomsgrensa, har satt et tydelig fotavtrykk og gir håp om en mer bærekraftig matutnyttelse i Norge fremover. Hele juryen annonserte prisen fra scenen.
Kokkeprisen: Astrid Regine Nässlander
På en øy i Salten ligger hotellet Manshausen Island. Her styrer Astrid Regine Nässlander kjøkkenet med en meny som både er sesongbasert og består av lokale råvarer. Slik er det fordi Astrid og hennes samboer selv fisker, har villsau, sanker og dyrker grønnsaker. Hun har gjennom et velgjennomtenkt system for gjenbruk og reduksjon av svinn, gjort seg mindre avhengig av å få ferske produkter fraktet til seg. Prisen ble delt ut av Even Ramsvik.
Årets kjøkken: Restaurant Kontrast
Restaurant Kontrast er en restaurant i Oslo med en leken innstilling til mat og råvarer. Menyen er kreativ, men også bærekraftig. De har egen takhage og de handler direkte fra lokale bønder. De lar norsk vekstsesong avgjøre menyen, og kanskje mest særegent; de kjøper inn hele dyr og skjærer de ned selv. De ansatte i restauranten drar på studiebesøk for å bli kjent med bonden som dyrker maten, og for å lære om hvor maten kommer fra. I møte med gjestene presenteres råvarene med kunnskap og ærbødighet.
Årets produsent: Balholm
Balholm har gjennom 20 år jobbet med fruktdyrking og foredling av frukt og bær. De er tradisjonsbærende nyskapere i sin produksjon av alkoholholdige og alkoholfrie fruktdrikker. Kvaliteten er høy og sortimentet stort. De utmerker seg ikke bare på produktsiden, men også på produksjonssiden. Gjennom ordningen «rekruttfrukt», i samarbeid med Godt Brød, solgte de drikke fra gårder under omlegging til økologisk drift. Balholm har bidratt enormt mye for å øke andelen og heve kvaliteten på økologisk fruktproduksjon i Sogn, og i resten av landet.
Debioprisen: Fosen folkehøgskole
Hos Fosen folkehøgskole står økologi på pensum og på bordet: De tilbyr studielinjer i økologisk landbruk og selvberging, de har Debios valørmerke i gull og driver et eget gårdsbruk. Varer de ikke produserer selv, kjøpes fra lokale produsenter. Folkehøgskolen er et eminent eksempel på en virksomhet hvor utdanning og drift av skolen går sammen i en større enhet.
Årets formidler: Sogn Jord- og Hagebruksskule
I 101 år har Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland utdannet ungdommer og voksne i agronomi. Siden sent på 1980-tallet har skolen vært en landslinje som tilbyr utdanning i økologisk landbruk og bærekraftig samfunnsutvikling. Skolen er det opplagte stedet for alle som vil drive økologisk landbruk. SJH har gjennom kursvirksomhet utdannet mange av de som driver med småskalaysting i dag. I tillegg til undervisning av elevene, drives det på SJH et ressurssenter til glede for lokale mat- og serveringsvirksomheter. Sogn Jord- og Hagebruksskule har en unik rolle i å forme et framtidsrettet og bærekraftig landbruk i Norge. Prisen ble delt ut av Wenche Andersen.
Barne- og ungdomsprisen: Geitmyra matkultursenter for barn
Siden 2011 har Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo gitt barn og unge mulighet til å bli kjent med dyrking, matlaging og råvarer som både er sunne og bra for miljøet. Senteret lar barn lære på barns premisser, gjennom smaking og utforsking. Lav egenandel har gjort det mulig for flest mulig familier å la barna delta. Over 3000 elever fra Osloskolen tar del i senterets undervisningsopplegg. Geitmyra matkultursenter for barn investerer i fremtiden gjennom å involvere og lære barn og unge om råvarer, matkultur og gleden ved å være på kjøkkenet. Prisen ble det ut av Elizabeth Brockfield.
Utfordrerprisen: Nasjonalt råd for ernæring
Nasjonalt råd for ernæring utarbeidet i fjor ut en rapport: «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv». Denne rapportens konklusjoner vurderes som myndighetenes svar på hva som kjennetegner et bærekraftig kosthold. Rapportens hovedkonklusjoner er at anbefalingene for et sunt kosthold i stor grad sammenfaller med et bærekraftig kosthold når det kommer til høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Rådet har begynt en viktig prosess med å se ernæring i et bærekraftsperspektiv. Imidlertid er det vesentlig informasjon og vurderinger knyttet til miljøvennlig produksjonsstandard, for eksempel økologisk merking, som ikke er tatt med i rapporten. Rapporten tar opp andre lands kostholdsråd, men utelater at flere land også gir råd om økologiske innkjøp. Juryen vil utfordre Nasjonalt råd for ernæring til å innarbeide flere aspekter av miljøvennlig produksjonstandarder i sine kommende rapporter. Prisen ble delt ut av fjorårets vinner, Norges sjømatråd.
