En ny undersøkelse viser at støy er det som irriterer flest med naboen. Hele 20 prosent irriterer seg over naboens støy, og verst er det for de som bor i blokkleilighet.
Norstat har på vegne av Codan Forsikring undersøkt hva som irriterer folk med naboen. Undersøkelsen viser at hele 36 prosent som bor i blokkleilighet sjeneres av støy fra naboen.
– Vi ser at mange flere som bor i leilighet, rekkehus og tomannsboliger irriterer seg over naboen, sammenlignet med de som bor i eneboliger. Det er naturlig at jo tettere du har naboen på deg, og jo flere ting du må samarbeide med naboen om, desto flere kilder har du til irritasjon, sier kommunikasjonssjef Georg Richvoldsen i Codan Forsikring.
Undersøkelsen viser at det er flest i Oslo som plages av nabostøy. Her sier hele 38 prosent at naboens støy irriterer dem, mens 25 prosent av nordlendingene og 13 prosent av vestlendingene svarer det samme.
– Det er også langt flere unge enn eldre som irriteres av naboens bråk. Rundt 30 prosent av de mellom 18 og 39 år irriteres av støy fra naboer, mot åtte prosent av de over 60 år. Dette kan virke overraskende ved første øyekast, men henger trolig sammen med boform, der eldre mennesker i større grad bor i eneboliger enn yngre, sier Richvoldsen.
Georg Richvoldsen forteller at forsikringsselskapet jevnlig mottar telefoner om nabotvister og støy.
– Samtidig som støyirritasjonen er størst blant beboere i leiligheter, er det flest eneboligeiere som melder nabosaker til forsikringsselskapet, og som ønsker rettshjelpsdekning. Rettshjelpsdekning er vanlig del av innboforsikringen som kan benyttes i tvister, sier Richvoldsen.
– Støy fra naboleiligheten kan være til stor irritasjon, men etter det vi erfarer, er det er få som til syvende og sist går rettens vei med slike saker, sier Richvoldsen.
Naboloven regulerer støy fra blant annet høy musikk, bygging og hagearbeid, og det finnes egne husordensregler i sameier og borettslag. Borettslagsloven sier at bruken av boligen og fellesarealer ikke skal være til urimelig ulempe for andre andelseiere.
– Skal man søke om rettshjelpsdekning, må det dokumenteres at en av partene har et økonomisk krav. En advokat kjenner normalt godt til rettshjelpsordningen, og hvilke type tvister som er omfattet og hvilke som ikke er det, sier Richvoldsen.
